Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Pisasjokk på pisasjokk har ledet til en villet politikk der enkeltfagene matte, norsk og engelsk har blitt prioritert på skoler rundt omkring i det ganske land. De praktiske fagene lider nå en stille død som resultat. 

Likevel, medisinen har ikke virket; Elevene skårer fortsatt dårlig, faktisk enda dårligere enn før, og det er i jevn takt med at sløydbenkene råtner på rot, gitarene samler støv og delingstimer og materiell og utdannede lærere i praktiske fag er fraværende.

Årsaken til at medisinen ikke har virket, er enkel: vi har for lite variert og praktisk læring i skolen. Lærere i skolen og vi som forsker på praktiske fag har sett det komme og har sagt det før. Men når vi alle egentlig vet dette, hvorfor har vi ikke rettet på det? Hvorfor har vi for lite praktisk læring i skolen?

Vi vil her peke på to separate, men sammenkoblede årsaker, begrunnet i et solid fundament med helt ny forskningsbasert kunnskap.

En misforståelse 

Skolepolitikken har lenge vært gjennomsyret av vrangforestillinger om hva læring er og hvordan læring ser ut. Vi tenker oss at elever som sitter stille og ser opp på læreren er konsentrerte og lærer. Det stemmer ikke. Læring krever hele individet, både kropp og hode. Vi vet i dag at selv abstrakte begrep har utspring i kroppslig forståelse.

For å forstå matematikk er det nødvendig med såkalte «hands on-erfaringer», altså at du faktisk kjenner på og manipulerer tredimensjonale materialer. For å forstå språk trengs materielle ankere, altså konkrete sanseerfaringer som gir setningene mening, slik det blant annet forskes på ved Lesesenteret i Stavanger.

I tillegg, hvis barna i 1. klasse bruker all konsentrasjon på å holde maurene i kroppen i sjakk for å sitte i ro for å lære, har de lite kapasitet igjen til å konsentrere seg om å lære å lese.

Ribbet for handlingsrom 

Det er klart at undervisning i matematikk, norsk og engelsk kan foregå praktisk. Men lærere som leser debattinnlegg som «vi må gripe for å begripe» (NRK Ytring) kjenner dette som slag i ansiktet fordi de så veldig godt vet at ressursene for å legge til rette for variert og praktisk undervisning rett og slett ikke strekker til.

I tillegg har de praktiske fagene som faktisk har som sitt mål å lære gjennom å koble sanseinntrykk og øve motoriske ferdigheter blitt nedprioritert. Ny forskning viser at ressurser til materialer, gode verksteder og håndterlige gruppestørrelser i kunst og håndverk er svært presset, og vi har lenge visst at skolene mangler lærere med kompetanse i faget.

I en skole ribbet for handlingsrom forsvinner den praktiske treningen og øving av motoriske ferdigheter samme vei som ferdighetene i matematikk, engelsk og norsk. Uten nok ressurser blir noen læringsformer og fag umulig å gjennomføre. Ingen lærer gir barneskoleelever kniv hvis ikke rammene er forsvarlige og trygge, og ingen barn får holdt i en hammer hvis ikke de har foreldre med hus og hjem egnet for praktiske sysler.

På Tiktok kan vi se videoer av klønete leger som ikke skjærer, men dytter skalpeller gjennom hud. Det er tungt for kirurgen og unødvendig vondt for pasienten. Å kunne bruke en kniv, eller andre verktøy, kommer ikke av seg selv, det må læres. Våre unge kan bli en generasjon som ikke kan bruke en drill. Hva vil denne manglende erfaringen til slutt vil gjøre med nye håndverkere som skal bygge husene våre?

Nøkkelen til læring 

Praktisk læring er likevel ikke bare noe vi skal gjøre for å få praktiske ferdigheter. En mer praktisk skole er nødvendig fordi vi samtidig gir elevene mulighet til å bruke sansene og trene på å bruke kroppen for læring. Praktisk læring gir barna tilbake handlekraft, mestring, nysgjerrighet og konsentrasjonsevne.

Utholdenhet lærer man ved at man prøver til man lykkes, og gjennom praktisk arbeid lærer barn seg at det lønner seg å ikke gi opp, men å vente på belønningen. De lærer å se på ting fra ulike vinkler (rent konkret) og å se nye muligheter for kreative løsninger på problemer. I tillegg trener praktisk virksomhet både kognisjon og evnen til abstrakt tenkning.

Nøkkelen til læring er med andre ord praktisk aktivitet – det å være i bevegelser og å bruke hender og kropp i samspill med materialer og andre medelever.

Kunnskapsministers gripeevne

Så, kjære, kunnskapsminister Kari Nessa Nortun: Grip sjansen nå til å lage en ny utdanningspolitikk der fokuset er skiftet fra enkeltfagene til enkeltelevene og deres læring som et helt menneske. Gi mer rom til praktisk arbeid i alle fag og på tvers av fag for å utvikle elevenes kreativitet, sans for konseptuell tenkning, utholdenhet, konsentrasjon og fingerferdighet og kognisjon. Finn suksesshistoriene og lær av dem.

Og svar oss gjerne på hva som skal til for at skoler og lærere får rom til å drive praktiske undervisningsformer, uavhengig av fag, og uten at det må inn diagnoser og individuelle utdanningsplaner. 

Se for eksempel til USNs forskningsprosjekt MAKER, som jobber med å finne ut av nettopp dette. Vi synes også du bør lytte til hva lærerne selv sier, som disse: Er en mer praktisk skole mulig? Innspill fra lærere på 5.–10. trinn.

For vi står ved et veiskille nå. Og du må avgjøre om vi skal gjøre mer av det som ikke funker, eller om vi skal gå mer håndgripelig til verks?

Referanser:

• Gulliksen, M. S. (2017). "Making matters? Unpacking the role of practical aesthetic making activities in the general education through the theoretical lens of embodied learning." Cogent Education 4(1): 1415108.
• Goodman, Seymour, T. L., & Anderson, B. R. (2016). Achieving the performance benefits of hands-on experience when using digital devices: A representational approach. Computers in Human Behavior, 59, 58–66. https://doi.org/10.1016/j.chb.2016.01.006
• Judd, N. and T. Klingberg (2021). "Training spatial cognition enhances mathematical learning in a randomized study of 17,000 children." Nature Human Behaviour.
• Randers-Pehrson, Anniken; Rimstad, Åsta & Carlsen, Kari (2023). Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget – Rammefaktorers betydning for kunst og håndverksundervisningen. Volume 17(3) s. 1-25. Acta Didactica Norden (ADNO). Academic article. DOI: https://doi.org/10.5617/adno.9757
• Schilhab, T., et al. (2018). "Decreasing materiality from print to screen reading." First Monday 23(10).
• Søyland, L. and M. S. Gulliksen (2019). "Sense-making through Touch Interaction with a Picturebook App." Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. (DETALJER)

Les også:

Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft?

Bør egentlig universiteter og høyskoler drive med mindfulness og selvrealisering?