Utbruddet av Hantaviruset på «Hondius» minner oss om hvor sårbare vi er

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ved utbrudd av ukjente eller sjeldne virus mangler vi kunnskap; vi må styrke forskningsberedskapen.

De siste ukene har cruiseskipet «Hondius» fanget verdens oppmerksomhet. Tre passasjerer er døde, flere er syke, og hvorvidt flere kan være smittet er ukjent. Skipet ligger nå til kai på Tenerife der evakueringen av 146 mennesker fra 23 nasjoner er igangsatt. 

Sykdommen er forårsaket av hantavirus, som er nært beslektet med norsk «musepest», men som i motsetning til denne kan smitte mellom mennesker ved tett kontakt.

Forskningsberedskapen må styrkes

Den koordinerte internasjonale aksjonen ledet av verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med andre internasjonale aktører viser at mye fungerer i dagens beredskap. Hantavirus-utbruddet bør være en påminnelse til geopolitiske aktører om at man bør styrke internasjonale koordinerende institusjoner fremfor å svekke dem. 

Beredskap handler imidlertid også om forskningsberedskap mot et virus som vi i dag har for lite kunnskap om. Forskningsberedskapen vår er sårbar, og trenger å styrkes og koordineres. Ved utbrudd av ukjente eller sjeldne virus mangler vi kunnskap. 

Vi vet for eksempel for lite om det naturlige forløpet ved en hantavirus-infeksjon, og ikke minst om selve sykdomsmekanismene. Dessuten er det uavklart hvor mye den smitter mellom mennesker. 

Å få mer kunnskap om viruset, og om hva som skjer i organene ved en infeksjon, er viktig for å kunne utvikle målrettet behandling.

Ingen spesifikk behandling – ennå

For hantavirus finnes det i dag verken vaksine eller godkjent antiviral behandling. Det samme gjelder for de fleste hantavirusene, inkludert det viruset som hvert år gir 10–40 norske pasienter «musepest». 

Behandlingen er organstøttende. Det betyr at en behandler pasientens sviktende organer, fram til pasientens eget immunforsvar forhåpentligvis kan kvitte seg med viruset. 

Det er en realitet som deles ved en lang rekke alvorlige virusinfeksjoner – fra alvorlig influensa og RS-virus til nye, ukjente virus og andre nye mikrober som måtte dukke opp.

Erfaringen fra covid-19 var en hard lærepenge: Når krisen først er der, er det sent å begynne å bygge forskningsnettverk, etablere studier og protokoller, søke etiske godkjenning og få studiesteder til å samkjøre datainnsamling. 

De månedene man bruker på oppstart og forskningsbyråkrati, er måneder hvor pasientene får behandling som man ikke nødvendigvis vet om virker. I covid-pandemien var den første forskningsinnsatsen preget av lite samordning, og forskning på lite gjennomtenkte medikamenter, slik som malaria-midler. 

Når utprøvende behandling uten dokumentert effekt gis, er det desto viktigere at pasientene blir inkludert i en forskningsprotokoll slik at den utprøvende behandlingen blir systematisert.

Norge er en del av det europeiske svaret

Det ble startet opp flere gode forskningsnettverk under covid-pandemien, men utfordringene er å holde nettverkene varme mellom utbrudd eller pandemier. 

Det europeiske samarbeidet PROACT EU-Response er et av nettverkene som holdes varme og bygger på erfaringene fra store studier under pandemien. Til sammen utgjør dette et stående nettverk av om lag 80 kliniske studiesentre i 21 europeiske land. 

Hovedfokus for en av studiene i samarbeidet, EU-SyndAct, er sykehusinnlagte pasienter med alvorlige infeksjoner forårsaket av luftveisvirus. Nye behandlingsarmer kan legges til eller avsluttes etter hvert som data kommer inn, uten at man må starte en ny studie fra bunnen for hvert nytt virus. 

I Norge er foreløpig sju sykehus med i nettverket; Oslo, Drammen, Tromsø, Tønsberg, Trondheim, Østfold og Stavanger. Vi er allerede koblet på et europeisk nettverk med harmoniserte protokoller, felles datastandarder og etablerte styringsstrukturer. 

Den samme infrastrukturen som i dag tester behandlinger mot luftveisinfeksjoner, kan i morgen tilpasses en hantavirus-lignende trussel om det skulle bli aktuelt.

Nasjonalt og internasjonalt ansvar

Folkehelseinstituttet (FHI) spiller også en viktig rolle i å koordinere forskningsberedskapen i Norge. Helt siden starten av covid-pandemien har FHI ledet CoMeCT, som koordinerer klinisk forskning i Europa på smittsomme sykdommer med epidemipotensial. 

FHI er også med i det nye europeiske partnerskapet BE READY, som skal sørge for at Europa har et aktivt forskningsøkosystem klart til å mobilisere når nye helsetrusler oppstår. 

I april i år lanserte FHI det nasjonale forskningsnettverket PandemiNett, for å koble norske fagmiljøer tettere sammen og knytte dem opp mot europeisk samarbeid. Disse strukturene muliggjør samarbeid mellom forskere, overvåkningsorganer og beslutningstakere, nettopp for å kunne bruke forskning så effektivt og tilpasset som mulig.

Hva betyr dette i praksis?

For Norge betyr deltakelsen tre konkrete ting. For det første: Når neste utbrudd kommer, og det kommer, kan vi raskt aktivere kliniske studier; ikke etter måneder, men etter dager eller uker. For det andre: Norske pasienter får tilgang til utprøvende behandlinger i en kontrollert ramme. For det tredje: Norske forskningsbidrag teller med når Europa lærer av krisen.

Utbruddet på «Hondius» er ikke den neste store pandemien. Men skipet på Tenerife er en påminnelse om at vi lever i en verden der et sjeldent virus fra Patagonia kan ende opp hos en sykehuspasient i Norge i løpet av få uker. Da må vi være forberedt.

Innlegget er signert følgende 13 utprøvere og forskere tilknyttet det europeiske pandemiberedskapsnettverket PROACT EU-Response:

• Inge Christoffer Olsen, forsker, OUS
• Marius Trøseid, lege, OUS
• Kristian Tonby, lege, FHI
• Victoria Charlotte Simensen, lege, FHI
• Vegard Skogen, lege, Universitetssykehuset i Nord-Norge
• Lars Heggelund, lege, Drammen sykehus
• Raisa Hannula, lege, St. Olavs hospital
• Saad Aballi, lege, Østfold sykehus
• Anne Margarita Dyrhol Riise, lege, OUS
• Andreas Lind, lege, OUS
• Aleksander Rygh Holten, lege, OUS
• Børge Forland Gjøse, lege, Stavanger universitetssykehus
• Asgeir Johannessen, lege, Vestfold sykehus

Nytt fra forskersonen:

Snøfnugg, Bach og kunstig intelligens har en overraskende ting til felles

Coca‑Cola 100 år i Norge: Fra apotekvare og helsedrikk til luksus og hverdagsdrikk