Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et leserinnlegg publisert på forskersonen.no 6. desember hevder Tanja «Vegetarlegen» Kalchenko og Nina Johansen at «Debatten om ultraprosessert mat er kapret av myter». At det finnes myter i debatten har de helt rett i, men mytene er det i stor grad innleggsforfatterne selv som fremmer.

Innlegget er bygget på noen grunnleggende feil. Siden både Frifor og Renvare angripes i innlegget vil jeg, som involvert i begge disse folkeopplysningsprosjektene, bidra til å klargjøre noen av punktene som legges frem.

• NOVA-klassifikasjonen — som introduserte begrepet «ultraprosessert» — presenteres av skribentene som å klassifisere alle produkter med tilsetningsstoffer som ultraprosessert.

• Ordet «renvare» — som vi i Frifor har tatt initiativ til å innføre som et direkte synonym til «ikke ultraprosessert» — omdefineres til å ha betydningen «sunt» og «naturlig».

• Det presenteres som en sannhet at tilsetning av litt askorbinsyre i et grovbrød gjør brødet ultraprosessert, samtidig som det pekes på som en feil i Frifor-appen at tilsetning av natriumnitritt i et kjøttprodukt ikke gjør nettopp dette.

På disse punktene introduserer innleggsforfatterne flere nye myter til debatten.

Ikke alle tilsetningsstoffer er en del av et produkts prosesseringsdifferanse (tilsetningene som markerer produktet som ultraprosessert). «Renvare» er ikke synonymt med «sunt» og «naturlig». 

Tilsetning av askorbinsyre i et brød gjør ikke brødet ultraprosessert, og det gjør ikke tilsetning av natriumnitritt i et kjøttprodukt heller. Hevder man noe annet om disse punktene er det ikke snakk om subjektive meninger, men objektive faktafeil.

Ikke til å misforstå

I Frifor jobber vi hver dag med å gi forbrukere nøytral og uopinionert informasjon om matvarer som selges i norske butikker. Vi forteller ingen hva de skal og ikke skal spise. En «renvare» er en matvare som ikke er ultraprosessert, og «Renvare-merket» er en merkeordning for ikke-ultraprosesserte matvarer. Her burde det ikke være rom for misforståelser.

Kalchenko og Johansen etterlyser en ny og «offentlig, faglig definisjon av UPF». Man står fritt til å mene at definisjonen kan forbedres, men før man etterlyser en ny burde man ha satt seg inn i den eksisterende.

Innlegget avsluttes med en smørbrødliste av kildehenvisninger for å underbygge de feilaktig funderte argumentene. De underliggende premissene kan tilbakevises med kun to kilder.

1. På renvare.no står det helt tydelig forklart hva «renvare» betyr. Det burde være vanskelig å misforstå. 

2. Ved å lese NOVA-klassifikasjonen (PMC10260459) kan man raskt lese seg frem til formuleringer som «Additives that prolong product duration, protect original properties and prevent proliferation of micro-organisms may be used in both processed and ultra-processed foods» som ikke logisk kan tolkes på andre måter enn at tilsetningsstoffer som askorbinsyre (antioksidant/surhetsregulerende middel) og natriumnitritt (konserveringsmiddel) ikke automatisk markerer en matvare som ultraprosessert i seg selv.

Om noen uker gir vi ut boka «Frifor ultraprosessert mat». I den kan man lese om hele denne tematikken på en lettfattelig og oppklarende måte. Et genuint forsøk på å rydde opp i mange misforståelser. Kalchenko og Johansen er nemlig ikke alene om å ønske en debatt om ultraprosessert mat med færre myter. Men det er bare noen av oss som faktisk jobber aktivt mot målet.

Om forfatteren: Simen Øian Gjermundsen er opphavsmannen bak begrepet «Renvare», og har utviklet og driver appen Frifor.


Kilder:

• Renvare: https://renvare.no
• NOVA-klassifikasjonen

Aktuelt fra forskersonen:

Ingenting tyder på at skilsmisse eller samlivs­brudd svekker barns psykiske helse

Mobbetallene går ned, men vi vet ikke hvorfor