Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at under 2 prosent var sykmeldt seks måneder etter covid [1]. For denne lille gruppen er belastningen stor. Samtidig antyder andre undersøkelser at langt flere sliter [2], mens mange får lite hjelp fordi helsevesenet ikke finner noen sykdom i kroppen.

Store befolkningsundersøkelser viser ofte lite samsvar mellom rapporterte symptomer og det som kan måles i kroppen [3]. Tanker, følelser og livssituasjon forklarer ofte mer av symptomene enn biologiske funn. 

Dette peker mot et større problem: skillet mellom kropp og sinn. Er symptomene «ekte» eller sitter de «bare i hodet»?

Skillet mellom hode og kropp 

Det gamle skillet skaper to store problemer. For det første tror vi at symptomer alltid er varsler fra kroppen. For det andre undervurderer vi hjernens rolle i opplevelsen av symptomer.

Alle symptomer «sitter i hodet», ikke fordi de er innbilte, men fordi hjernen hele tiden trekker slutninger basert på signaler fra kroppen og forventninger. Kommunikasjonen går begge veier: Kroppen påvirker hjernen, og hjernen påvirker kroppen. Dette samspillet skjer automatisk, hele tiden, hos alle.

Et hverdagslig eksempel er kvalme. Første gang kan den trigges av uvante kroppssignaler, som når balanseorganet overveldes i en båt eller bil. Hjernen opplever da en prediksjonsfeil, den får motstridende inntrykk, og reagerer med kvalme som en beskyttende respons. 

Senere formes reaksjonene av erfaringer, som bil- eller sjøsyke, og dermed ubevisste forventninger om skarpe svinger i veien, store bølger på sjøen eller til og med humøret. Hjernen kan forsterke eller dempe signalene. Over tid kan symptomene vedvare selv om den opprinnelige årsaken er borte [4].

Et område i hjernen som spiller en nøkkelrolle i denne prosessen, er insula. Den er aktiv både når vi registrerer signaler fra kroppen, og når vi opplever følelser. Dette bidrar til å forklare hvorfor følelser og symptomer er så tett sammenvevd. 

Vi merker det i hverdagen: smerte kjennes sterkere når humøret er dårlig, og personer som føler seg nedfor rapporterer flere plager. 

Hos noen kan det å bli trist eller redd være nok til å utløse kroppslige symptomer. Studier viser at når negative følelser fremkalles i et eksperiment, kan hjernen generere symptomer [5], og aktivere strukturer som kan observeres direkte i hjernen [6, 7].

Forskning viser også at symptomer som starter med en fysisk skade, kan vare lenge etter at årsaken er borte [8]. Hjernens prediktive modeller fortsetter å skape opplevelsen. Hvor tett følelser, kropp og symptomer henger sammen, varierer både fra person til person og hos samme person over tid [9].

Når forventninger endrer opplevelsen 

En studie som brukte virtuell virkelighet (VR)-briller viser hvor mye forventninger kan forme det vi kjenner i kroppen [10]. Friske deltakere syklet mens forskerne varierte både motstanden i pedalene og hvordan bakken så ut i VR-brillene. Pustebesværet var like mye påvirket av synet av en bratt bakke som av å faktisk tråkke hardere. 

Det handler altså ikke bare om hva kroppen gjør, men om hva hjernen tror skjer. Et sentralt spørsmål er: Hvor mye styres av signaler fra kroppen - og hvor mye av hjernen?

Fra akutt til kronisk 

Ved akutt sykdom henger symptomer som regel tett sammen med kroppens tilstand. Når de varer lenge, svekkes denne sammenhengen, og andre faktorer får større betydning. 

I en stor studie av pasienter med astma og kols forklarte psykologiske faktorer fem ganger mer av daglig pustebesvær enn biologiske mål for lungefunksjon [3]. Da pasientene fikk et psykologisk mestringsprogram, falt uplanlagte legebesøk med 58 prosent og sykehusinnleggelser med 40 prosent, mens livskvaliteten økte, uten at lungefunksjonen hadde endret seg [11]. 

Det samme ser vi ved long covid, der flere solide studier viser at kognitiv atferdsterapi kan redusere symptomene betydelig [12-14], selv om vi ikke har full oversikt over de biologiske mekanismene.

Hva betyr dette for long covid? 

At FHI finner under 2 prosent med langvarig sykefravær etter covid, betyr ikke at vedvarende symptomer er sjeldne, men at ulike måter å måle på gir ulike svar. Rapporter fra fastleger viser at tre av fire symptomer de møter, mangler en klar biomedisinsk årsak. I spesialisthelsetjenesten gjelder det en av tre konsultasjoner. 

En fjerdedel av pasientene som har vært akutt syke, sier at de fortsatt har plager ett år senere, selv når testene er normale. Et «enten-eller»-syn på symptomer bidrar til stigma, overdiagnostikk og unødvendige undersøkelser, samtidig som effektive tiltak blir oversett.

En nødvendig kursendring 

Symptomer har sjelden kun én enkelt årsak. De er mer som et nettverk av faktorer som påvirker hverandre, og de må derfor forstås helhetlig. Kunnskap om hvordan symptomer oppstår og vedlikeholdes, «symptomvitenskap», bør få mer plass i medisinstudiet. Helsesystemet bør organiseres slik at pasientene får en reell biopsykososial tilnærming fra første dag. 

For pasientene spiller det liten rolle hvor mange som plages. Konsekvensene er uansett store, både for den enkelte og for samfunnet. En helhetlig forståelse kan endelig legge skillet mellom hodet og kropp bak oss, og åpne for en mer løsningsorientert samtale.

Konkrete tiltak i primærhelsetjenesten 

Fastleger og andre i førstelinjen bør utforske både kroppslige og psykologiske faktorer fra første møte, og ikke først når alle tester er «normale». 

En kombinasjon av medisinske undersøkelser og tidlig informasjon om hvordan symptomer oppstår og håndteres, kan redusere risikoen for at akutte plager utvikler seg til langvarige problemer.

Innlegget er skrevet på vegne av Oslo Chronic Fatigue Network

Referanser:

 1. Himmels, J.P.W., K. Magnusson, and K.G. Brurberg, Systematic review of post-COVID condition in Nordic population-based registry studies. Nature Communications, 2025. 16(1).

2. NTB. FHI: Under 2 prosent covid-smittede ble registrert med senfølger. 2025 [cited 2025 11 august]; Available from: https://www.forskning.no/covid19-long-covid-ntb/fhi-under-2-prosent-covid-smittede-ble-registrert-med-senfolger/2536938.

3. Ballering, A.V., et al., Developing a measure for the accuracy of symptom perception: The congruence between self-reported dyspnea and hhysiological parameters in the Dutch Lifelines Cohort Study. Biopsychosocial Science and Medicine, 2025. 87(4): p. 249-258.

4. Van den Bergh, O., et al., Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 2017. 74: p. 185-203.

5. Bogaerts, K., et al., Brain mediators of negative affect-induced physical symptom reporting in patients with functional somatic syndromes. Translational Psychiatry, 2023. 13(1).

6. Eisenberger, N.I., M.D. Lieberman, and K.D. Williams, Does Rejection Hurt? An fMRI Study of Social Exclusion. Science, 2003. 302(5643): p. 290-292.

7. Hougaard, A., et al., Evidence of a Christmas spirit network in the brain: functional MRI study. BMJ, 2015: p. h6266.

8. Van den Bergh, O., K. Stegen, and K.P. Van de Woestijne, Learning to have psychosomatic complaints: conditioning of respiratory behavior and somatic complaints in psychosomatic patients. Biopsychosocial Science and Medicine, 1997. 59(1): p. 13-23.

9. Van Den Houte, M., et al., Inducing somatic symptoms in functional syndrome patients: effects of manipulating state negative affect. Biopsychosocial Science and Medicine, 2017. 79(9): p. 1000-1007.

10. Finnegan, S.L., et al., Breathlessness in a virtual world: An experimental paradigm testing how discrepancy between VR visual gradients and pedal resistance during stationary cycling affects breathlessness perception. PLOS ONE, 2023. 18(4): p. e0270721.

11. Bourbeau, J., et al., Reduction of hospital utilization in patients with chronic obstructive pulmonary disease: a disease-specific self-management intervention. Archives of internal medicine, 2003. 163(5): p. 585-591.

12. Nerli, T.F., et al., Brief Outpatient Rehabilitation Program for Post–COVID-19 Condition. JAMA Network Open, 2024. 7(12): p. e2450744.

13. Kuut, T.A., et al., Efficacy of cognitive-behavioral therapy targeting severe fatigue following coronavirus disease 2019: Results of a randomized controlled trial. Clinical Infectious Diseases, 2023. 77(5): p. 687-695.

14. Janse, A., et al., Efficacy of web-based cognitive–behavioural therapy for chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. The British Journal of Psychiatry, 2018. 212(2): p. 112-118.

Aktuelt fra forskersonen:

Vi må skille mellom at noe gjør vondt og at man er syk

Helmelk dreper ikke – og lettmelk redder ikke liv