Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det var debatt rundt ultraprosessert mat (UPM) i forbindelse med de nye kostholdsrådene. Nylig blusset den opp igjen etter at tre oppsummeringsstudier ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. 

Serien beskriver at: (1) UPM fortrenger tradisjonell mat. (2) Dette fører til dårligere kvalitet på maten. Og (3) dette fører igjen til mer sykdom.

Mange vil agere, men Aftenposten på lederplass er skeptisk og hevder at «selv ikke fagfolk skjønner hva som er ultraprosessert». Jeg lurer på om disse fagfolkene har gjort et ærlig forsøk på å sette seg inn i tematikken.

Ultraprosessert mat er en ny dimensjon

I et debattinnlegg på forskersonen.no skrev Simen Øian Gjerdmundsen treffende: «Man står fritt til å mene at definisjonen kan forbedres, men før man etterlyser en ny, burde man ha satt seg inn i den eksisterende.» Dette er gjennomgående. 

Fagfolk påpeker stadig at det er problematisk at «sunne» produkter havner i UPM-kategorien. Men som første artikkel i serien eksplisitt skriver: Ultraprosessering kommer i tillegg til eksisterende kostråd – ikke i stedet for. Det er to ulike dimensjoner som ikke kan trykkes sammen til én.

Tenk deg et plott der den ene aksen viser tradisjonell sunnhet (basert på næringsstoffer) og den andre viser prosesseringsgrad.

Ofte er det samsvar, men enkelte sunne produkter kategoriseres som ultraprosesserte. Det er dette som forvirrer fagfolkene. Helsedirektøren uttalte nylig til VG at UPM-klassifiseringen er upresis fordi seigmenn, brus, makrell i tomat og grovbrød havner i samme kategori. Men det er kun problematisk om man nekter å se de to dimensjonene. 

Folk flest skjønner at et industrielt grovbrød er bedre enn seigmenn, selv om begge teknisk sett er ultraprosessert.

La oss ta makrell i tomat. Den på boks er ikke ultraprosessert. Den på tube er det. Tuben inneholder mindre makrell (50 prosent mot 70 prosemt), mer sukker (6,5 g mot 3,4 g) og mer salt (1,5 g mot 1 g) enn boksen. I tillegg er den tilsatt fortykningsmidler. Den er også dyrere. Du betaler altså mer for et dårligere produkt. 

Det burde ikke være kontroversielt å si at makrell på boks er et bedre valg enn makrell på tube. Dette er ikke det samme som å likestille tuben med brus og seigmenn, men det viser at ultraprosessering forringer kvaliteten.

Svart nøkkelhull?

Myndighetene går i surr når de skal finne pålegg til brødskiva. I utkastet til nye kostråd anbefalte de produkter som sild, makrell i tomat, fiskekaker, fiskepudding og kaviar. Men mange av disse er ikke engang nøkkelhullsmerket. Makrell på tube er det ikke, mens makrell på boks er det. 

Hvorfor bruker Helsedirektoratet makrell i tomat som eksempel på «feilkategorisert» mat, når de selv ikke kan sette Nøkkelhullet på tubeversjonen?

Hvis man synes UPM-klassifiseringen er vanskelig, bør man prøve å sette seg inn i kriteriene for Nøkkelhullet. Det er ikke enklere. En enkel løsning ville vært å farge Nøkkelhullet svart dersom produktet er ultraprosessert. Slik får vi med begge dimensjonene.

Aktuelt fra forskersonen:

En bjørk er mer i slekt med en agurk enn med et grantre

Vi lager bandasjer av sitrusfrukt