Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Regjeringens plan for Norge er trygghet selve nøkkelbegrepet. Innledningsvis forklares det at planen «bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt.» Regjeringen vil skape trygghet for landet blant annet ved å «utvikle politi for en ny tid.» 

Herunder vil man «fortsette å styrke politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet, og stille de som begår kriminalitet for retten.»

Hverdagskriminalitet blir ikke prioritert

At regjeringen vektlegger trygghet og forklarer hvordan man ønsker å opprettholde eller styrke tryggheten, er ikke overraskende da det ofte fastslås at det å «sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave.» Også opposisjonspolitikere kan være enige i premisset – som man da kan bruke som utgangspunkt for å kritisere de i posisjon for ikke å klare å levere den nødvendige hverdagstryggheten. 

Det er likevel ikke kun politikere som hevder at myndighetene ikke strekker til. Nylig var Oslos politimester ute i VG med følgende situasjonsbeskrivelse: 

Politiet i hovedstaden har ikke mulighet til å prioritere hverdagskriminalitet som innbrudd og tyveri. Politimesteren sier i en pressemelding at særlig omfanget av organisert og grensekryssende kriminalitet, utfordrer vår trygghet «på en måte som vi aldri har opplevd tidligere». 

Kan gå utover tillit og trygghet

Selv om det er den mest alvorlige kriminaliteten vekker oppmerksomhet og bekymring, kan politimesterens budskap utfordre regjeringens ambisjoner og premisser.

For om høy tillit og trygghet er politisk viktig, kan konsekvensene av politiets nødvendige prioriteringer slå uheldig ut. Som politimesteren sier: «Vi sier ifra for å belyse utfordringene vi står overfor. Det dreier seg om samfunnskontrakten og hva vi skal levere når virkeligheten endrer seg så mye som den har gjort nå.»

Etterlyser synlig politi

I en rekke forskningsprosjekter ser vi at mennesker etterlyser mer synlig politi i eget nabolag nettopp for å styrke trygghetsfølelsen. Selv ikke midt i Oslo sentrum, er politiet særlig synlig. Her er det oftere private selskapers vektere som går «fotpatrulje». En politileder bekreftet dette i et av våre intervjuer: 

«Politiet har ikke kapasitet. Jeg skulle gjerne ha sett at vi hadde et større eierforhold til det å være trygghetsskapende, gå fotpatrulje.» 

Interessant nok virker det heller ikke som det operative politiet opplever at man heller har ressurser til å jobbe med det som sies å bli prioritert fra toppen.

Som en politiansatt sa det da temaet organisert kriminalitet kom opp i et intervju vi gjennomførte i et pågående forskningsprosjekt om grensekontroll og grensekryssende kriminalitet:

«For å unngå svenske tilstander er ressursene avgjørende. Da man må ha tid. Man må ha personell til å kunne jobbe med [dette]. [Det er krever mye innsats] for å få oversikt, for å kunne grave seg dypt nok ned, men så er vi så tynt spredt utover. Da blir vi jo ikke gode på noe. [Med så få ressurser], så kan vi bare bedrive brannslukking av det som er prekært. Vi får ikke drevet med forebyggende innsats over tid.»

Utrygge, håpløse og maktesløse

Tilbake til det som nok opptar «folk flest» mest i det daglige: Nylig hadde NRK en reportasje om hverdagskriminalitet i Fredrikstad. Et økende antall tyverier har medført at en rekke personer har anskaffet private overvåkningskameraer. 

Heller ikke utenfor hovedstaden virker altså politiet å levere på samfunnskontrakten: «Vi føler oss utrygge, håpløse og maktesløse. Flere har prøvd å ringe til politiet for å få hjelp med dette, men føler oss ikke hørt,» sier en Fredrikstad-beboer.

Om en slik opplevd maktesløshet brer om seg, er det ikke utenkelig at de som har råd vil ønske seg mer enn kameraer. I USA er det mulig å kjøpe seg inn i såkalte «gated communities», ofte i storbyenes forstadsområder. I hvilken grad kreative utbyggere vil teste ut slike dyre, segregasjonsforsterkende og tillitssvekkende botilbud i Norge, er et åpent spørsmål. 

Svenske eller amerikanske tilstander?

Det er nok uansett tvilsomt om dagens regjering ønsker at det vokser frem et marked som tilbyr inngjerdede nabolag med egne vektere, og eksklusive goder som idrettsanlegg og lekeplasser. 

Likevel, om flere og flere byboere i økende grad vil oppleve at «samfunnskontrakten» kun er ord, akkurat som regjeringens nye plan straks ble kritisert for på NRK, er det neppe utenkelig. I så fall kan kanskje frykten for svenske tilstander heller gi oss amerikanske tilstander? Da spørs det om «fellesskapet» noensinne vil kunne bringes tilbake.

Aktuelt fra forskersonen:

Få forvaringsdømte faller tilbake til ny og alvorlig kriminalitet

Prosenteret kuttes: Vet de hva de gjør?