Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Myr dekker bare en liten del av Norges landareal, men spiller en enorm rolle i klimasammenheng. Når myr dreneres for jordbruk, frigjøres store mengder klimagasser.

I dag brukes drenerte myrområder til jordbruksproduksjon på rundt 67 000 hektar, tilsvarende 0,21 prosent av Norges landareal. Til tross for den beskjedne størrelsen, sto disse arealene i 2022 for hele 2,38 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – omtrent syv prosent av Norges samlede netto klimagassutslipp.

Å stanse drenering av nye områder er viktig, men det løser ikke problemet med de historisk drenerte myrene som fortsatt slipper ut store mengder klimagasser.

Nye målinger fra verdens nordligste jordbruksmyr

Ved NIBIOs forskningsstasjon på Svanhovd i Pasvikdalen i Finnmark, har vi siden 2022 gjennomført feltmålinger på det som er verdens nordligste dyrkede myr. Her, omtrent så langt nord som jordbruk lar seg gjøre, samarbeider vi med Aarhus Universitet for å samle data.

Det gjør vi med automatisk kammerteknologi – bokser som lukker seg med jevne mellomrom og måler konsentrasjonen av klimagasser som CO₂, metan og lystgass. Fordelen er at systemet gjør målinger kontinuerlig gjennom hele døgnet og vekstsesongen, noe som gir svært detaljerte og pålitelige data.

Mot klimavennlig jordbruk på myr

Forskning fra NIBIO viser at det finnes tiltak som kan redusere utslippene, men for å lykkes må vi både styrke kunnskapsgrunnlaget og sikre bedre finansiering. Ved å heve og opprettholde vannspeilet i myren til mellom 25 til 50 cm under jordoverflaten, kan CO₂-utslippene reduseres betydelig – uten at utslippene av metan og lystgass øker.

Tiltak som paludikultur (dyrking på våte myrer) og myrinversjon – en metode der torvlaget snus for å redusere nedbrytning – kan gjøre det mulig å kombinere jordbruksproduksjon med store utslippskutt. Det gjelder særlig i nedbørrike områder som Vestlandet. Dette kan føre til økonomisk og økologisk mer bærekraftig arealbruk.

Politikk uten presise tall

For å redusere utslipp fra myr må vi vite både hvor store utslippene er og hvor myrene ligger. Presise data fra langsiktige feltobservasjoner er avgjørende for å prioritere riktige tiltak, balansere hensyn til klima og matproduksjon og bruke ressursene effektivt.

Dette krever investering i forskning og teknologi, samt vilje til å justere politikken etter hvert som ny kunnskap kommer. Utfordringen er særlig stor i nord, der bønder fortsatt må bruke gamle, drenerte myrer samtidig som det er et politisk ønske om økt matproduksjon.

For å lykkes trengs økt finansiering til feltforsøk, modellutvikling og verdikjeder for bærekraftig produksjon. Med bedre data og kunnskap kan vi både kutte utslipp og sikre bærekraftig matproduksjon – til beste for klimaet, bøndene og samfunnet.

Kilde:

• Zhao, J., C. F. C. Klütsch, H. Silvennoinen, et al. 2025. “Substantial Mitigation Potential for Greenhouse Gases Under High Water Levels in a Cultivated Peatland in the Arctic.” Global Change Biology 31, no. 11: e70599. https://doi.org/10.1111/gcb.70599.

Aktuelt fra forskersonen:

Rovdyr er ikke den eneste grunnen til at rein går tapt

Kriminalitet: Kan følelse av utrygghet gi oss «amerikanske tilstander»?