Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Mine hunder er av rasen «Norsk elghund sort», en nasjonal hunderase og en kulturarv fra samene. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har klassifisert rasen som «kritisk utrydningstruet».

Norsk Kennel Klub (NKK) har delegert ansvaret for rasen til «Norske elghundklubbers forbund» (NEKF), som er forpliktet til å overholde NKK sine lover og regler. Dersom raseklubber misligholder sin tillit som raseforvalter, kan NKK frata klubben forvaltningsansvaret.

• Les innlegg fra Odd Vangen og Janne Karin Brodin her: Forby avl på engelsk bulldog
• Les svar fra Norsk Kennel Klub her: Svar til Vangen og Brodin:Legg vekt på helse-egenskaper, ikke hunderaser

NKKs Avlsstrategi punkt 4.2 fastslår at ingen avlsprogram skal utelukke mer enn 50 prosent av individene i rasen.

En avlsstrategi skal være langsiktig og forutsigbar, og revideres hvert femte år. For rasen «Norsk elghund sort» ble avlsstrategien vedtatt av NEKF og godkjent av NKK i 2021, med varighet til 2026. (heretter omtalt RAS).

I denne avlsstrategien er kriterier for godkjenninger av parringer satt opp, slik at kravet til genetisk bredde er ivaretatt, da den inkluderer mindre enn 50 prosent av individene.

Ny dødelig avlsstrategi?

I 2022 vedtok NEKF at kun parringer hvor begge foreldredyr var jaktpremierte skulle godkjennes. (NEKF-protokoll 22.06.2022).

Dette vedtaket utelukker anslagsvis 75 prosent av rasens individer (Norsk elghund sort, red.anm) fra avl. (RAS side 16), og bryter derfor med NKK sine egne regler og retningslinjer om at ikke flere enn halvparten av individene skal ekskluderes i avlsprogrammet.

Det forelå ikke en faglig vurdering eller risikovurdering med denne endringen, og ved forespørsel kunne heller ikke dette oppdrives.

Jaktegenskaper har generelt lav arvbarhet sammenliknet med andre egenskaper, som helse, gemytt og genetisk bredde. Den viktigste faktoren for om en hund blir jaktpremiert eller ei, er hundens eier.

Mange friske hunder med gode bruksegenskaper og uvurderlige gener blir nå utelukket fra avl på grunn av et menneskeskapt kriterie. Krav til jaktpremiering for godkjente parringer er frarådet av NKKs sunnhetsutvalg. (protokoll 12.12.2023)

«Norsk elghund sort» er allerede en liten rase, med særdeles få muligheter til å hente gener fra andre land. En utelukkelse av 75 prosent av hundene fra avl, vil jeg påstå er en dødelig avlsstrategi.

Det vil bli økt bruk av enkeltindivider/matadoravl, økende innavlsgrad, veldig smal genetisk bredde, og dermed økt risiko for sykdom, smerte og død. Kort sagt: alt man ønsker å unngå, og ikke til hundenes beste.

Spørsmål til NKK:

1) NKK har det overordnede ansvar av hundeavl i Norge, og har dermed både makt og myndighet, og ikke minst et ansvar, til å stoppe denne pågående avlstragedien. NKK har til tross for flere henvendelser, valgt å ikke gripe inn i regelbruddene som forekommer i NEKF sin avlsstrategi. Betyr det at NKK anser dette som etisk og ansvarlig avl til hundenes beste?

2) Jeg er medlem og oppdretter i NEKF med kennelnavn registrert i NKK. Jeg er forpliktet til å overholde NEKFs lover og regler, og dermed avskåret fra å avle med helse, gemytt og genetisk bredde som prioritet. (NKKs lover § 7-2,a)

Dette til tross for at avlskriteriet ikke er i henhold til NKKs eget lovverk og ikke oppfyller NEKFs egne avlsstrategi om å «bevare, helst øke genetisk mangfold». Hvorfor skal jeg som oppdretter bli tvunget til å gjennomføre en destruktiv avlsstrategi i strid med NKK sine grunnleggende avlsregler?

Spørsmål til Odd Vangen og Janne Karin Brodin:

1) Endringen i avlskriteriene gir en drastisk mindre genetisk variasjon i en allerede liten populasjon. Finnes det det noen som har lykkes med en slik begrenset avlsstrategi?

2) Økningen i innavl per generasjon økte med 0.8 prosent beregnet på 6 generasjoner. NEKF valgte å endre generasjon for beregning til 5, for å kompensere for de 75 prosent av individene som ble utelukket. Hva vil skje med innavlgraden fremover, da effekten av denne endringen forsvinner?

3) Det er innført et « førstemann til mølla» prinsipp for helbrødre i avl. En hannhund kan være ferdig som avlshund som 2-åring. Lenge før helseproblemer på avkom blir lett oppdaget og kartlagt. Hvilke konsekvenser får dette?

Avlsarbeid til hundenes eller oppdretteres beste?

I raseklubber og avlsutvalg finner man mennesker som er opptatt av sin rase. NKKs saksbehandlingsregler og inhabilitetsregler avgrenser handlingsrommet til klubber/forbund og avlsutvalg.

Allikevel, på tross av klare regler sentralt fra NKK, er det innført avlskriterier som gir noen få oppdrettere nærmest et monopol på valpesalg. Dette går på bekostning av helse, gemytt og særlig genetisk bredde.

Kanskje hundene er best tjent med at klubbinterne avlskriterier settes av fagpersoner som ikke selv har økonomiske eller personlige interesser i rasens avl?

Les også:

Det må bli slutt på dyremishandling i hundetreningens navn

Vi får ikke god helse av å spise mat fra dyr som lider