Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er viktig at pressen fremmer perspektivene til pasienter som føler de har fått dårlig helsehjelp og at det gjøres på en forsvarlig måte, hvor det også kontrolleres at opplysninger som gis er korrekte. 

Vi vil påpeke at den første artikkelen i forskning.nos artikkelserie inneholder feil. Deler av artikkelen ser ut til å være basert på en anonym kilde. Det hevdes sågar at «..hun finner flere pasienter med dårlig erfaring med karakteranalyse.»

Fagfellevurdert forskning

De andre artiklenes innhold og vinkling er i stor grad basert på den første artikkelen. I artikkelen hevdes det at «Kildene som omtaler karakteranalyse, er stort sett bøker som psykologer ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) har gitt ut på eget forlag. Dette regnes ikke som kvalitetssikret forskningslitteratur.» 

les også:

Vi trenger karakteranalysen

Den som har flest internasjonale publikasjoner ved vårt institutt er Jon Sletvold, som blant annet har vunnet en internasjonal pris for beste bok for å videreutvikle psykoanalysen (Sletvold, 2025). 

Et databasesøk på Jon Sletvold, vil avdekke noen titalls artikler og bøker publisert på ulike anerkjente internasjonale forlag, samt fagfellevurderte internasjonale tidsskrift. Disse artiklene er i stor grad basert det faglige utviklingsarbeidet som har skjedd ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI).

Vi vil også vise til en uavhengig artikkel som ikke handler om effekt av behandling, men prosessen med å utdanne terapeuter ved NKI (Bernhardt mfl., 2020).

Dette kjenner vi ikke igjen

Artikkelene fra forskning.no er kritisk mot vår opplæring og illustrerer innholdet i vår opplæring ved «Nina’s» beskrivelse av psykoterapien hun gjennomgikk. Artikkelen er full av eksempler, her er noen :

• «Endeløse timer med trykkende stillhet, mens terapeuten betrakter henne eller hermer etter måten hun sitter eller snakker på.»
• «De har opplevd et ubehagelig fokus på sex, observering, herming og sterke teorier som trykkes ned over hodet på dem.»
• «I flere tilfeller forteller de at terapeuten har fått dem til å tro at de har vært utsatt for incest, til tross for at de ikke kan huske noe slikt.»

For å være helt tydelig: dette er ikke elementer vi kjenner igjen fra vår opplæring. 

Vi har ikke innsikt i pasientens eller psykologens versjon av det som skjedde, men vi er sikre på at dette ikke er en beskrivelse av psykoterapi, slik vi lærer det bort. I dialogen med journalistene, før publikasjon av den første artikkelen, svarte jeg på spørsmål om imitasjon og taushet i vår utdanning. 

Dette valgte Forskning.no å utelate, slik at pasientens fortelling om det som skjedde i terapien, og dermed også det vi lærer pasienter opp i, blir stående uimotsagt.

Vi driver ikke med behandling

I artikkelen står det også: «Hun søker innsyn i korrespondanse fra Norsk Karakteranalytisk Institutt, Norsk psykologforening, Helsetilsynet og Helsedirektoratet.» 

Her kan det gis inntrykk av at vi har kommunisert med helsemyndigheter i klagesaker mot psykologer/leger. Vi vil understreke at vi er en utdanningsinstitusjon, vi driver ikke behandling. 

Vi er ikke part i og har ikke innsyn i klagesaker mot helsepersonell, selv om de har tatt en utdannelse hos oss. Dette ble understreket i epost som redaksjonen mottok fra oss. Vi er ansvarlige for å gi god opplæring.

Det er selvfølgelig legitimt å diskutere hva som er god evidens for psykoterapi. Dette er et stort og krevende felt med ulike standpunkter. Psykoterapi slik det er beskrevet i artikkelen fortjener kritikk, hvis den beskriver hva som faktisk hendte. 

Vi er sikre på at beskrivelsene i artikkelen på forskning.no ikke ligner på det vi lærer bort.

Litteratur:

• Sletvold, J. (2025). Utviklingen av karakteranalysen i Norge. Tidsskrift for Norsk psykologforening. www.psykologtidsskriftet.no/html/artikkel/2025as06ae-Utviklingen-av-karakteranalysen-i-Norge
• Stange Bernhardt, I., Nissen-Lie, H. A., & Råbu, M. (2020). The embodied listener: a dyadic case study of how therapist and patient reflect on the significance of therapist’s personal presence for the therapeutic change process. Psychotherapy Research, 31(5), 682–694. https://doi.org/10.1080/10503307.2020.1808728

Aktuelt fra forskersonen:

Med skjermen til bords: Nesten alle unge scroller mens de spiser

Reiselivet bør satse på kortreist og opplevelser for eldre