Annonse
10 år siden masseterroren i Paris - franskmennene lever ennå i frykt
KRONIKK: Det er fire år siden tiårsmarkeringen for terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Fortsatt var landesorgen dyp. Nå er det Frankrikes tur til å markere ti år siden terrorangrepene i Paris 13. november 2015, også kjent som «V13».
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
13. november 2015: På under to timer ble Paris rammet av seks koordinerte jihadistiske angrep. Tre selvmordsbombere sprengte seg selv ved Stade de France. Seks andre terrorister skjøt med kalasjnikover mot folk på kaféterrasser i sentrum og inne på konsertstedet Bataclan.
130 mennesker mistet livet. 350 ble skadet. To som overlevde Bataclan tok sitt liv senere. Tusenvis av mennesker ble traumatisert. Mange ble aldri innlagt på sykehus – de var i sjokk, dro bare hjem eller vandret rundt i gatene. En hel nasjon ble lammet av frykt og gru.
Og det skulle ikke bli siste gang.
Frykten for terroren har fått flere til å akseptere langt strengere kontrolltiltak enn før 2015.
Allerede året etter rammet et nytt masseangrep i Nice på Frankrikes nasjonaldag. Det varte i fire minutter. 86 ble drept, 458 såret, tusenvis merket for livet. Hvordan huskes V13?
Økt frykt
En forskningsstudie fra 2018 som undersøkte hvilke spor terroren hadde satt, tre år etter, pekte på tre dimensjoner:
- Økt følelse av frykt, særlig blant unge voksne - trolig fordi de opplevde seg som mer utsatt for terrorangrep på utesteder og konsertsaler
- Bekymring for at individuelle friheter skulle vike for kampen mot terror
- Bekymring for økt splittelse i samfunnet
Nå, syv år senere, har franskmennene lært å leve med frykten for nye terrorangrep. Sistnevnte deles på tvers av politiske skillelinjer.
Annonse
Ifølge en undersøkelse publisert i avisen La Tribune 9. november, sier 73 prosent av de spurte at de er redde. Flere tiltak fra unntakstilstanden, som ble innført mellom november 2015 og november 2017 for å forebygge nye terrorangrep, har senere blitt innlemmet i lovverket.
Frykten for terroren har fått flere til å akseptere langt strengere kontrolltiltak enn før 2015. Kritikerne mener at den rettslige responsen til den økte terrortrusselen kan ha vært effektiv, men at den har skapt mer usikkerhet i samfunnet. Den har også endret synet på «den andre» og på statsmakten, mener de samme.
Ser man kun på V13, retter den kollektive hukommelsen seg i økende grad mot Bataclan, mens andre angrepssteder får mindre oppmerksomhet.
Yngre anser faren for splittelser som både årsak til og konsekvens av V13. For eldre gjelder det i mindre grad.
V13 vs andre terrorhendelser
En annen forskningsstudie fra 2023 om sporene etter fem år pekte på to ting. For det første ble minnene om V13 og andre terrorhendelser raskt mindre presise. For det andre fikk angrepenes symbolske betydning mer vekt enn selve hendelsesforløpet.
Sånn sett har minnet om V13 holdt seg mer levende i den kollektive bevisstheten enn andre terrorangrep. For eksempel havnet terrorangrepet i Nice i skyggen av V13. Det skyldes flere faktorer: det rekordhøye antallet voldsofre, det faktum at angrepene fant sted på populære steder i sentrum av Paris, myndighetenes innføring av unntakstilstanden som følge av V13 og krigsretorikken som ble brukt både av franske media og av president Hollande. Hollande erklærte sågar krig mot Den islamske staten i det franske parlamentet bare dager etter V13.
En tilleggseffekt var også at terrorangrepene mot Charlie Hebdo og Hyper Cacher januar 2015 havnet mer i bakgrunnen. I dag omtales de ofte med henvisning til 13. november.
Ser man kun på V13, retter den kollektive hukommelsen seg i økende grad mot Bataclan, mens andre angrepssteder får mindre oppmerksomhet, ifølge historikeren Denis Peschanski i avisen Le Parisien.
Annonse
Historisk omfattende rettssak
Mest lest
En viktig milepæl i den kollektive bearbeidelsen av terrorangrepene i november 2015 var V13-rettssaken. Den fant sted i Paris mellom september 2021 og mai 2022 og var unik i sitt omfang: 1 800 sivile parter, 300 advokater, 20 tiltalte og 53 meter med saksdokumenter.
En spesialrettssal med 500 plasser ble stilt til rådighet, i tillegg til 14 ekstra rettssaler med 2 000 plasser. En nettradio ble også etablert for ofrene som ikke ville eller kunne delta i forhandlingene.
I likhet med Charlie Hebdo-rettssaken som pågikk i 2020, ble V13-rettssaken filmet for ettertiden. Nitten av de tjue tiltalte ble funnet skyldige i alle tiltalepunkter, med straffer fra to års fengsel til livsvarig fengsel, uten mulighet for prøveløslatelse.
Ingen anket dommen. For de aller fleste sivile parter var dommene rettferdige. Fraværet av ankesaker ble opplevd som en lettelse.
Ifølge tre deltakere som skrev i avisen Libération i juni 2022, vekket rettssaken «hjertet deres til live igjen, slik det slo før V13.» De kunne endelig komme seg videre i livet.
Bevaring av minner
Kvaliteten på den langsiktige oppfølgingen av overlevende, ofrenes familier og de som ble traumatiserte, kan diskuteres. Arbeidet med å bevare og forstå minnet om V13 begynte derimot tidlig. Kun dager etter V13 ble et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt igangsatt:
Annonse
Program 13. november skal vare i 12 år og skal undersøke hvordan individuelt og kollektivt minne om hendelsene formes og utvikles over tid. Siden 2015 har forskerne samlet vitneskildringer fra overlevende og vitner med jevne mellomrom – det vil si tusenvis av timer med vitnesbyrd.
Arbeidet med å bevare og forstå minnet om V13 fortsetter i anledning tiårsmarkeringen.
Denne uken innvies Saint-Gervais-plassen i Paris sentrum. Den ble omgjort til en minnehage til ære for ofrene for 13. november-angrepene, med en minnestein som viser navnene på ofrene ved hvert angrepssted.
Et minnemuseum for terrorisme er også planlagt åpent i 2030.
Hva står igjen etter V13?
Det viktigste er kanskje at terrorangrepene ikke nådde sitt mål. De klarte ikke å utløse en borgerkrig mellom muslimer og ikke-muslimer, noe også de mest ekstreme på ytre høyre ønsket.
Kaosscenariet uteble fordi folk holdt hodet kaldt. Det betyr ikke at terrortrusselen er over. I forbindelse med tiårsmarkeringen for V13 frykter man at nye angrep kan finne sted.
Ni terrorangrep ble avverget i 2024. Seks så langt i år. Antallet saker åpnet av påtalemyndighetene er blant de høyeste som er registrert de siste fem årene.
I oktober ble tre kvinner på 18, 19 og 21 år pågrepet for å ha drøftet angrep mot kaféterrasser eller en konsertsal på nettet, etter modell av V13.
Ni terrorangrep ble avverget i 2024. Seks så langt i år. Antallet saker åpnet av påtalemyndighetene er blant de høyeste som er registrert de siste fem årene.
Terrortrusselen har endret karakter i løpet av de siste ti årene. For tiden stammer den ikke fra organiserte grupper, men fra stadig yngre individer født og oppvokst i Frankrike, som aldri har vært i Midtøsten, og som blir radikalisert gjennom jihadistisk propaganda via sosiale medier og nettspill.
De er ikke registrert noe sted hos Etterretningstjenesten, handler selvstendig og velger sine egne mål uten å avvente ordre fra noen. Flere har psykiske lidelser, ifølge avisen Le Monde.
Situasjonen i fengslene er også kritisk: uverdige soningsforhold, høy risiko for radikalisering og løslatelse av terrordømte etter endt soning bidrar til at en ny generasjon terrorister vokser frem bak murene, ifølge jihadismespesialisten Hugo Micheron i avisen Le Monde.
Mer «samfunnsslitasje»
At det franske folk holdt hodet kaldt betyr ikke at spenninger har vært fraværende. Voldelige episoder knyttet til antisemittisme eller muslimhat har økt de siste årene. Frankrike har blitt mer fragmentert som en følge av dette.
Trusselen fra jihadisme har blant annet ført til at terrorisme og islam oftere blir assosiert, samtidig som skepsisen overfor innvandringen fra land over Middelhavet steg.
Voldelige episoder knyttet til antisemittisme eller muslimhat har økt de siste årene. Frankrike har blitt mer fragmentert som en følge av dette.
Frykten for vold og trusler mot egen sikkerhet bidro til at populistene, særlig fra ytre høyre, har fått fremgang gjennom å spille på frykten. Men fragmenteringen skyldes ikke bare terroren. Økonomiske, sosiale og politiske faktorer – samt eksterne kriser som krigen mellom Hamas og Israel, som har ringvirkninger i landet, spiller også inn.
Statsviteren Jérôme Fourquet beskrev i 2019 et Frankrike som så ut som en skjærgård. Individer lever side om side, men de samhandler stadig mindre og vet stadig mindre om hverandre.
V13 har dermed gitt mer «samfunnsslitasje».
Politisk kollaps
Tiårsmarkeringen for V13 kommer i en turbulent tid for Frankrike. Landet drukner i en offentlig gjeld som snart tilsvarer to norske oljefond. Kronisk gjeldsbelastning forsinker modernisering, hindrer investering i ny teknologi og truer velferdsmodellen.
Fattige, middelklasse og rike er uenige om diagnosen på landets problemer, nekter å spleise regningen og leter etter syndebukk for å få utløp for frustrasjon.
Politisk står landet på randen av kollaps, med partier som nekter å inngå kompromisser, ustabile regjeringer uten flertall som ikke får vedtatt statsbudsjettet, og en skakkjørt president som ifølge Politico fra 30. november er historisk upopulær.
Presidentvalget som finner sted om halvannet år kaster en mørk skygge over politikken. Et tegn på krisen er at stadig flere franske velgere betrakter ytre høyre som den eneste veien ut av krisetilstanden.
Dette står i kontrast til motet som overlevende fra V13 og andre attentater, familiene til ofrene – ja, hele det franske folk – har vist for å ikke la seg knekke av terror gjennom de siste ti årene.
