ME: Etter min mening må forskning konsentreres på to typer undersøkelser: objektive data og kvalitative dybdeintervjuer, skriver innsenderen.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Knapt noen kommer tilbake til arbeid eller utdanning etter en ME-diagnose
DEBATT: Vi ser et økende antall indikasjoner på at noe er veldig biologisk galt hos pasientene.
Sigmund OlafsenSigmundOlafsenSigmund OlafsenPh.d akustikk og pårørende
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vi som forfekter en biologisk tilnærming på ME ser at det er problematisk at det ikke foreligger noen
klar og enkel biomarkør for diagnosen. Det er også problematisk at det knapt finnes
brukbare data å bygge en objektiv diagnose på. Og vi kan være enige om at noen
av symptomene kan ses også ved andre diagnoser.
Men det vi også ser er at knapt noen kommer tilbake til arbeid
eller utdanning etter en ME-diagnose. Knapt noen blir bedre målt med objektive
utfall som tilbakevending til arbeid, fysisk kondisjon eller annen form for økt
aktivitet med noen behandling som tilbys i dag.
Hovedproblemet er at det ikke
eksisterer noe behandlingstilbud med dokumentert effekt.
To typer undersøkelser
Disse pasientene har derfor et svært reelt helseproblem.
Problemet løses ikke ved å fjerne diagnosen ME eller ved å definere sykdommen
som psykosomatikk. Vi ønsker å få pasientene friske.
Det eneste som kan løse problemet er skikkelig forskning og
at man reelt lytter til det pasientene sier. Vi ser et økende antall
indikasjoner på at noe er veldig biologisk galt hos pasientene (se her og her).
Etter min mening må forskning konsentreres på to typer
undersøkelser:
Objektive data som gjøres fritt tilgjengelig så hvem som
helst kan analysere dem og sjekke forskernes vurderinger (transparens i
forskning). Dette gjelder både blodprøver, kondisjonstester og objektive utfall
som nevnt over.
Annonse
Kvalitative dybdeintervjuer for å høre hva pasienten
opplever som begrensninger, disse må av personvernhensyn holdes hemmelige.
Intervjuene må gjøres og analyseres av personer uten fastlåste oppfatninger.
Nettopp ved å samle og publisere objektive data gir man
mulighet for å finne en kur for ME – og kanskje andre sykdommer. Manglende
forståelse for sykdommen er ingen grunn til å fjerne diagnosen. For en seriøs
forsker er det en grunn til å jobbe videre.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?