Derfor bør Norge satse milliarder på nitrogentiltak i Oslofjorden

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge står foran omfattende tiltak for å redusere nitrogenutslipp de neste tiårene – både i landbruket og gjennom strengere krav for rensing av avløpsvann. Bakgrunnen er blant annet nye EU-krav og miljøproblemer i Oslofjorden. Men ny forskning tyder på at gevinstene kan bli langt større enn mange tror: renere innsjøer over store deler av landet.

Dyr rensing

Norge står midt i et omfattende skifte i vannforvaltningen. Frem mot 2030–2045 kan nitrogenrensing av avløpsvann bli kraftig utvidet dersom EUs nye avløpsdirektiv fra 2024 innføres i Norge.

Samtidig rettes økt oppmerksomhet mot tiltak i landbruket for å redusere nitrogenavrenning til elver, innsjøer og hav. Oslofjordens miljøkrise har satt nitrogen høyt på dagsordenen, men utfordringene finnes mange steder i landet.

Kostnadene vil bli betydelige. Bare i nedbørfeltet til Oslofjorden er investeringene i nitrogenrensing anslått til flere titalls milliarder kroner de neste tiårene.

Hvorfor skal vi bruke så mye penger på nitrogentiltak? Handler dette først og fremst om å oppfylle EU-regler eller redde Oslofjorden?

Svaret kan være nei.

Ny forskning tyder på at nitrogentiltak også kan gi bedre vannkvalitet i innsjøer over store deler av landet – inkludert områder der Oslofjorden spiller liten eller ingen rolle.

Fosfor fikk all oppmerksomheten

På 1960- og 70-tallet fikk mange innsjøer alvorlige problemer med kraftig algevekst, algeoppblomstringer og dermed dårligere vannkvalitet.

Forskere forsøkte å finne mottiltak. En innflytelsesrik forskergruppe i Canada konkluderte med at reduksjon av nitrogen ikke ville gi varig forbedring av vannkvalitet. Begrunnelsen var at nitrogen kunne erstattes naturlig fra atmosfæren, mens fosfor ikke kunne det.

Dermed ble reduksjon av fosforbelastningen sett på som det viktigste tiltaket til å få en varig bedring i vannkvalitet. Denne tilnærmingen har preget vannforvaltningen i store deler av verden – også i Norge.

Ny forskning gir et mer sammensatt bilde

De siste tiårene har bildet blitt mer nyansert. Studier fra Nord-Europa viste at nitrogenforbindelser fra forbrenningsprosesser og ammoniakk fra landbruket, transportert via nedbør, bidro til økt algevekst og dermed dårligere vannkvalitet i mange innsjøer.

Det er derfor naturlig å anta at denne utviklingen kan reverseres ved å redusere nitrogentilførsel til innsjøer.

Et annet eksempel kommer fra Øst-Tyskland etter murens fall. Der førte en kraftig reduksjon i bruk av nitrogengjødsel til en rask og varig nedgang i algemengden i innsjøer. Erfaringene utfordret forestillingen om at nitrogenreduksjon ikke kan brukes som tiltak for å bedre vannkvaliteten.

Flere land satser derfor nå på å redusere både fosfor og nitrogen, nettopp fordi erfaringene tyder på at kombinerte tiltak kan gi bedre vannkvalitet.

Hva betyr dette for Norge?

I norsk vannforvaltning er hovedfokuset fortsatt på å redusere fosforbelastningen. En ny studie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har imidlertid vist at nitrogen allerede er en begrensende faktor for algevekst i mange deler av Norge.

I flere regioner ser nitrogenets betydning dessuten ut til å øke, blant annet fordi redusert tilførsel av nitrogen fra luftforurensning gjør innsjøene mer nitrogenbegrensede.

Resultatene tyder på at tiltak for å redusere nitrogentilførselen kan gi bedre vannkvalitet i innsjøer over store deler av landet. Hvor stor effekten blir, vil variere mellom ulike områder og innsjøtyper, men potensialet ser ut til å være betydelig.

Har vi råd til å la være?

Dermed bringes vi tilbake til det opprinnelige spørsmålet om kostnader. Nitrogenrensing av avløpsvann og tiltak i landbruket vil koste penger. Men investeringene handler ikke bare om Oslofjorden eller om å tilfredsstille EU-krav. De kan også bidra til renere innsjøer over store deler av landet.

Spørsmålet er derfor ikke bare hva nitrogentiltak koster, men hva det vil koste oss å la være.

Nytt fra forskersonen:

Havørn-veksten flater ut etter 50 år med suksess

Hvorfor dør noen bakterier når vi tar antibiotika, mens andre overlever?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?