Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ny forskning viser at mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser kan bli avhørt uten å forstå hva de samtykker til, eller hvilke rettigheter de gir avkall på (Dahl, 2026). Da svikter rettssikkerheten der den burde vært sterkest.

Politiet informerer mistenkte om deres rettigheter: retten til å få vite hva saken gjelder, retten til å tie og retten til advokat. Det den mistenkte forklarer seg om, får betydning som bevis i saken. Men rettigheter som ikke blir forstått, fungerer ikke som et reelt vern. 

I en straffeprosess forutsettes det at mistenkte raskt skal kunne forstå kompleks informasjon, håndtere stress og forstå konsekvensene av egne valg (Dahl, 2023). For mange er det krevende. For noen er det nærmest urealistisk.

Når mistenkte ikke forstår hva de samtykker til, kan rettssikkerheten svikte allerede i første møte med politiet.

Systematisk problem

I en fersk studie fortalte tolv menn med kognitive funksjonsnedsettelser om sine erfaringer i straffesaker. Flere fortalte at de verken forsto saken eller rettighetene sine, og opplevde press om å tilstå (Dahl, 2026).

Dette handler ikke først og fremst om feil gjort av enkeltansatte i politiet. Det handler om et system som i stor grad er innrettet slik at det forutsetter at alle mistenkte har de samme forutsetningene, at de kan lese, tåle press og intuitivt forstå sentrale begreper.

Åtte av tolv i studien ble avhørt uten forsvarer til stede i første avhør. Flere hadde takket nei, fordi de ikke forsto hva en advokat faktisk kunne hjelpe dem med. Dette var ikke informerte valg. Det var valg tatt uten tilstrekkelig innsikt. 

Flere beskrev også hvordan opplevd press og stress førte til det som fremsto som samtykke eller tilståelse, uten reell forståelse. Én signerte et dokument han ikke forsto eller kunne lese. En annen begynte til slutt bare å svare «ja» for å få avhøret til å ta slutt. 

Når den umiddelbare belastningen blir stor nok, kan behovet for å komme seg ut av situasjonen overskygge konsekvensene på lengre sikt.

Mistenkte blir spurt om psykisk helse og rus, men ikke om lesevansker 

Ingen av deltakerne hadde blitt spurt om lesevansker, kognitive vansker eller andre funksjonsnedsettelser i den tidlige behandlingen av straffesaken. Samtidig sa flere at de ville satt pris på nettopp det – å bli spurt om utfordringer, for at politiet skulle forstå situasjonen deres. Det er likevel viktig å understreke at deltakerne også beskrev positive erfaringer med politiet. 

Flere opplevde politiet som respektfulle, og ga nyanserte beskrivelser av situasjonene de hadde vært i. Dersom rettssikkerheten avhenger av at mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser selv flagger behov for tilpasninger, velter vi ansvaret over på dem som i utgangspunktet strever mest. 

Samtidig har Norge nylig styrket det formelle vernet av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Når rettigheter løftes inn i menneskerettsloven med forrang, er budskapet klart: De skal ikke bare eksistere, de skal fungere i praksis. 

Ett eksempel illustrerer alvoret: En av deltakerne i studien var døv og satt flere dager i varetekt uten batterier til høreapparatene. Han hadde ikke mulighet til å høre hva som ble sagt, og tidlig i etterforskningen ble noen av hans uttalelser misforstått og tolket som tilståelser. 

Også andre deltakere beskrev en sterk følelse av avmakt. Når de verken forsto hva som skjedde eller opplevde å bli forstått, ga enkelte opp å forklare seg. Andre sluttet å korrigere det som var feil, eller sa det de trodde politiet ville høre for å bli ferdig med saken. 

Selv om denne studien ikke handler om faktisk skyld eller uskyld, er det vanskelig å ikke trekke linjer til saker der misforståelser har fått alvorlige konsekvenser. Vi har sett tidligere hva som kan skje når aktørene i rettssystemet ikke fanger opp kommunikasjons- eller forståelsesvansker.

Fritz Moen-saken viste alvoret

Saken mot Fritz Moen, der en døv mann ble feilaktig dømt for to drap og sonet i mange år før han ble frifunnet, illustrerer hva som kan skje når kommunikasjonen ikke fungerer og behov for tilpasninger ikke blir fanget opp (Justis- og politidepartementet, 2007). 

Funnene i denne studien peker på liknende sårbarheter i systemet. Problemet oppstår ikke nødvendigvis bare gjennom grove feil, men i møtet mellom høye krav i systemet og begrensninger i mistenktes forståelse som ikke blir oppdaget. 

Svikten ligger ikke først og fremst hos de som blir avhørt, men i møtet med et system som ikke er tilpasset dem. Da kan forklaringer fremstå som frivillige og gyldige, selv om de bygger på misforståelser, opplevd press eller et ønske om å få situasjonen overstått.

Det er nettopp derfor dette er et rettssikkerhetsspørsmål (Olsen et al., 2023). Hvis vi ikke er oppmerksomme på hvordan slike situasjoner oppstår, risikerer vi at ikke bare at feil kan skje, men at de kan skje på en måte som gjør dem vanskelige å oppdage.

Noe av kunnskapen er her – konkrete tiltak mangler fortsatt

I behandlingen av representantforslaget om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien (Dokument 8:230 S (2022–2023)) viste tidligere justisminister Emilie Mehl til behov for mer kunnskap på feltet. 

Noe av den etterlyste kunnskapen foreligger nå. I samme forslag ble det vist til avhør på barnehus. Det gir ikke et dekkende bilde av situasjonen for mistenkte. Tilrettelagte avhør på barnehus gjelder i hovedsak fornærmede og vitner. For voksne mistenkte finnes det ikke tilsvarende tilpasninger (Kermit et al., 2025).

Når en betydelig andel innsatte i norske fengsler har grader av kognitive vansker, er dette ikke et marginalt problem, men en systemutfordring. Da kan ikke rettssikkerheten bero på tilfeldigheter. Slik det er i dag, er det et sjansespill.

Kilder:

• Dahl, N. C. (2026). Barrierer i straffeprosessen for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser: En kvalitativ undersøkelse av mistenktes erfaringer i samhandlingen med politiet. Norsk sosiologisk tidsskrift. https://doi.org/10.18261/nost.10.3.2
• Dahl, N. C. (2023). Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien. Universitetsforlaget.
• Kermit, P., Bruteig, R., Olsen, T., Berre, S., Mjøen, O. M., Dahlen, W. N., Dahl, N.C. & Envik, R. (2025). Evaluering av tilbudet til særlig sårbare voksne ved Statens barnehus. Rapport 2025. NTNU Samfunnsforskning.
• NOU 2007:7 (2007). Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Justis- og politidepartementet. https://www.regjeringen.no/nCo/dokumenter/nou-2007- 07/id473769/
• Olsen, T., Kermit, P., Dahl, N. C., Søndenaa, E., & Envik, R. (2018). Rettssikkerhet—likeverd og likeverdig behandling (NF-report 5/2018). Nordlandsforskning.

Nytt fra forskersonen:

Barnehagelærere blir brakt til taushet av kollegaer med lengre erfaring

Hundre prosent sykelønn fra første dag virker selvsagt i dag. Slik har det ikke alltid vært