Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Kva skjer eigentleg når eit lite barn les ei bok? I ei barnehage eg observerte i, sit ei jente på to år med ei bok framfor seg. Ho stryk først forsiktig over noko som liknar tenner. Så stikk ho handa inn i ein open munn i boka. Ho ler, trekk handa ut og gjer det igjen. Etter kvart kjem fleire barn til. Dei prøver sjølve.

Dette er ikkje berre leik. Det er ein del av det å lese.

Lesing er ikkje berre språk

Vi er vane med å tenkje på lesing som noko som handlar om språk og forståing. Men for barn mellom eitt og tre år er lesing først og fremst ei kroppleg erfaring.

I ein ny studie har eg undersøkt korleis små barn samhandlar med interaktive biletbøker i barnehagen. Desse bøkene inneheld element som klaffar, stoff, fingerdukkar og opningar som barna kan utforske med hendene.

Resultata viser at barna ikkje berre ser og lyttar – dei:

• tek på
• trykker
• dreg
• puttar fingrane inn i boka

For dei yngste barna er dette sjølve inngangen til lesing.

Bøker gir ulike moglegheiter

Studien viser også at ulike bøker legg til rette for ulike typar deltaking.

Nokre bøker inviterer barna til å handle sjølve. I slike bøker må barnet aktivt gjere noko for at «historia» skal skje. Dette kan skape spenning og engasjement.

Andre bøker er meir styrte av vaksne. Då er det den vaksne som fører handlinga, medan barnet i større grad blir ein tilskodar.

Korleis boka er utforma, påverkar altså korleis barna deltek i lesinga.

Lesing gjennom handling

Når små barn les, tolkar dei ikkje først og fremst gjennom ord. Dei tolkar gjennom det dei gjer.

Eit barn som stikk handa inn i ein «munn» i ei bok, utforskar ikkje berre eit fysisk element. Barnet undersøker også:

• kva som kan skje
• korleis det kjennest
• og korleis handlinga kan gjentakast

Lesinga skjer i handlinga – ikkje berre i teksten.

Lesing er også sosialt

Lesing i barnehagen er ofte ein felles aktivitet. Barn observerer kvarandre og imiterer.

Eitt barn prøver først. Dei andre følgjer etter.

Slik blir lesing noko som skjer mellom barn, vaksne og boka – ikkje berre inne i hovudet til det enkelte barnet.

Vaksne styrer meir enn vi trur

Studien viser at vaksne har stor innverknad på korleis lesinga utviklar seg.

Vaksne:

• bestemmer tempo
• styrer kva som skjer
• og kor mykje barnet får delta

I nokre situasjonar tek vaksne over interaksjonen, slik at boka blir noko som blir vist fram, heller enn noko barnet sjølv utforskar.

Dette reiser eit viktig spørsmål: Gir vi barna rom til å vere aktive lesarar?

Viktig for barnehage og foreldre

Funn frå studien peikar på at vi må utvide forståinga av kva lesing er for dei yngste barna.

Lesing handlar ikkje berre om å sitje stille og lytte. For små barn handlar det også om:

• å røre
• å prøve
• å gjenta
• og å leike

Interaktive biletbøker kan støtte denne typen deltaking – dersom barna får bruke dei aktivt.

Lesing startar før språket

Vi tenkjer ofte at lesing startar når barnet forstår ord. Men kanskje startar det tidlegare.

Når eit barn ler medan det puttar handa inn i ei bok og gjer det om att og om att, er det ikkje berre leik. Det er ei form for tidleg lesing – der kroppen er like viktig som språket.

Forskningen som er omtalt i innlegget er antatt og under publisering i Journal of Interactive Books.

Nytt fra forskersonen:

Kan alvorlige justisfeil skje igjen?

Ozonlaget kan igjen stå i fare. Denne gangen er det kolliderende satellitter