Vi er vane med å tenkje på lesing som noko som handlar om språk og forståing. Men for barn mellom eitt og tre år er lesing først og fremst ei kroppleg erfaring, skriv artikkelforfattaren.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Små barn les med kroppen, ikkje berre med auge og øyre
POPULÆRVITENSKAP: Forskning viser at dei yngste barna ikkje berre ser og høyrer når dei «les» bøker – dei bruker heile kroppen.
Kva skjer eigentleg når eit lite barn les ei bok? I ei barnehage eg observerte i, sit ei jente på to år med ei
bok framfor seg. Ho stryk først forsiktig over noko som liknar tenner. Så stikk
ho handa inn i ein open munn i boka. Ho ler, trekk handa ut og gjer det igjen.
Etter kvart kjem fleire barn til. Dei prøver sjølve.
Dette er ikkje berre leik. Det er ein del av det å lese.
Lesing er ikkje berre språk
Vi er vane med å tenkje på lesing som noko som handlar om
språk og forståing. Men for barn mellom eitt og tre år er lesing først og
fremst ei kroppleg erfaring.
Når eit barn ler medan det puttar handa inn i ei bok og gjer det om att og om att, er det ikkje berre leik.
I ein ny studie har eg undersøkt korleis små barn samhandlar
med interaktive biletbøker i barnehagen. Desse bøkene inneheld element som
klaffar, stoff, fingerdukkar og opningar som barna kan utforske med hendene.
Resultata viser at barna ikkje berre ser og lyttar – dei:
- tek på
- trykker
- dreg
- puttar fingrane inn i boka
For dei yngste barna er dette sjølve inngangen til lesing.
Bøker gir ulike moglegheiter
Studien viser også at ulike bøker legg til rette for ulike
typar deltaking.
Nokre bøker inviterer barna til å handle sjølve. I slike
bøker må barnet aktivt gjere noko for at «historia» skal skje. Dette kan skape
spenning og engasjement.
Andre bøker er meir styrte av vaksne. Då er det den vaksne
som fører handlinga, medan barnet i større grad blir ein tilskodar.
Korleis boka er utforma, påverkar altså korleis barna deltek
i lesinga.
Lesing gjennom handling
Når små barn les, tolkar dei ikkje først og fremst gjennom
ord. Dei tolkar gjennom det dei gjer.
Eit barn som stikk handa inn i ein «munn» i ei bok,
utforskar ikkje berre eit fysisk element. Barnet undersøker også:
- kva som kan skje
- korleis det kjennest
- og korleis handlinga kan gjentakast
Lesinga skjer i handlinga – ikkje berre i teksten.
Lesing er også sosialt
Lesing i barnehagen er ofte ein felles aktivitet. Barn
observerer kvarandre og imiterer.
Eitt barn prøver først. Dei andre følgjer etter.
Slik blir lesing noko som skjer mellom barn, vaksne og boka
– ikkje berre inne i hovudet til det enkelte barnet.
Vaksne styrer meir enn vi trur
Studien viser at vaksne har stor innverknad på korleis
lesinga utviklar seg.
Vaksne:
- bestemmer tempo
- styrer kva som skjer
- og kor mykje barnet får delta
I nokre situasjonar tek vaksne over interaksjonen, slik at
boka blir noko som blir vist fram, heller enn noko barnet sjølv utforskar.
Dette reiser eit viktig spørsmål:
Gir vi barna rom til å vere aktive lesarar?
Viktig for barnehage og foreldre
Funn frå studien peikar på at vi må utvide forståinga av kva
lesing er for dei yngste barna.
Lesing handlar ikkje berre om å sitje stille og lytte. For
små barn handlar det også om:
- å røre
- å prøve
- å gjenta
- og å leike
Interaktive biletbøker kan støtte denne typen deltaking –
dersom barna får bruke dei aktivt.
Lesing startar før språket
Vi tenkjer ofte at lesing startar når barnet forstår ord. Men kanskje startar det tidlegare.
Når eit barn ler medan det puttar handa inn i ei bok og gjer
det om att og om att, er det ikkje berre leik. Det er ei form for tidleg lesing – der kroppen er like
viktig som språket.
Forskningen som er omtalt i innlegget er antatt og under publisering i Journal of
Interactive Books.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?