Sau på beite foran en rød gård med grønne jorder og fjell i bakgrunnen.
Hvis slakterier og produsentmiljøer forsvinner, vil det gjøre det vanskeligere for bønder å opprettholde produksjonen, og matjord og kunnskap vil gå tapt, skriver innsenderen.

Hvor mye nedgang av rødt kjøtt tåler norsk matproduksjon?

DEBATT: Når det hevdes at lavere kjøttforbruk vil få små konsekvenser for norsk landbruk, må både tallgrunnlaget og konsekvensene undersøkes. Norsk matberedskap fortjener et grundig kunnskapsgrunnlag. 

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Helle Margrete Meltzer og medforfattere estimerer at om nordmenn begrenser inntaket av rødt kjøtt til et gjennomsnitt på 350 gram i uken i tråd med kostrådene, vil det redusere den norske produksjonen med bare 11,5 prosent, noe som er langt lavere enn tidligere antatt.

Men hvor sikre er beregningene, og hva sier de egentlig om konsekvensene for norsk matproduksjon?

Usikkerheten i data må gjenspeiles i konklusjonen 

Animalias fagsjef for ernæring, Karianne Spetaas Henriksen, har påpekt at forfatterne benytter et lavere estimat på hvor mye rødt kjøtt nordmenn spiser i snitt enn tidligere anslag, og at det reduserer anslagene for hvor produksjonsbehovet totalt.

Det er avgjørende at vi ser på matsystemet med et helhetlig blikk, og tar beslutninger på riktig tallgrunnlag.

Konsekvensene av en reduksjon fremstår dermed som mindre. Meltzer fremholder at analysen handler om fremtidig produksjonsbehov, ikke hvor mye kjøtt folk spiser i dag.

Men formålet med analysen gjør ikke forutsetningene irrelevante. Dagens forbruk er utgangspunktet for å beregne hvor stor reduksjon som trengs. Settes det for lavt, vil også avstanden til målet på 350 gram fremstå som lavere, og konsekvensene for jordbruket undervurderes.

Tenk deg at ingeniørene for en bro informerer om at broen tåler fremtidens trafikk bedre enn tidligere antatt. Endringen i regnestykket er at man har nedjustert vekten på lastebilene. Ingeniørene uttaler: «Oppgaven vår var å beregne hva broen tåler i fremtiden, ikke vekten på lastebilene. Gled dere over en sterk bro»

Skal vi ta beslutninger på riktig grunnlag, må usikkerheten i datagrunnlaget som benyttes gjenspeiles i konklusjonene.

Det samme gjelder import. Hvor mye av det vi spiser som skal produseres av norske bønder, avhenger også av hvor mye av maten vi kjøper fra utlandet. Artikkelforfatterne forutsetter at det må skje politiske tiltak knyttet til import. Det er et avgjørende forbehold som ikke gjenspeiles i konklusjonen.

Svin kan ikke isloeres fra andre husdyr

Så gjenstår spørsmålet om hva det gjennomsnittlige kjøttforbruket egentlig forteller oss om konsekvensene for norsk jordbruk og matproduksjon. Et slakteri som mister 11,5 prosent av volumet, får ikke nødvendigvis tilsvarende lavere kostnader.

Et nasjonalt prosenttall eller anslag om totalt forbruk på rødt kjøtt er ikke tilstrekkelig. Det handler tross alt om Norges evne til å produsere mat.

Bygninger, vedlikehold, transport og kompetanse må fortsatt finansieres. Og i områder med få produsenter og lange avstander kan selv små kutt få store konsekvenser.

Fagartikkelen foreslår at mye av reduksjonen kan tas i svineproduksjonen, mens småfe og til dels storfe skjermes. Men produksjonene henger sammen, og de samme slakteriene og tjenestene brukes ofte på tvers av husdyrslag. Et kutt på svin kan dermed svekke grunnlaget for andre husdyr.

Helhetlig blikk og riktig tall

Hvis slakterier og produsentmiljøer forsvinner, vil det gjøre det vanskeligere for bønder å opprettholde produksjonen, og matjord og kunnskap vil gå tapt. Det vil ha stor betydning for mulighetene til å opprettholde matproduksjon i hele landet, norsk matsikkerhet og beredskap. Derfor er det avgjørende at vi ser på matsystemet med et helhetlig blikk, og tar beslutninger på riktig tallgrunnlag.

For at beregninger om konsekvenser for jordbruket skal kunne brukes som grunnlag for politiske beslutninger, trenger vi en bredere vurdering av innvirkning på produksjonsmiljøer og infrastruktur, der det også tas høyde for regionale sårbarheter og sammenhenger mellom produksjonene.

Et nasjonalt prosenttall eller anslag om totalt forbruk på rødt kjøtt er ikke tilstrekkelig. Det handler tross alt om Norges evne til å produsere mat.

Matprat - opplysningskontoret for egg og kjøtt er finansiert av norske kjøtt- og eggproduserende bønder og markedsfører norsk egg og kjøtt.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

Powered by Labrador CMS