Da forskningen fikk heteslag på vei til avisen

Jeg har passert 70 år og har gjennom et langt liv gjort enkelte observasjoner uten forskningsmidler.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg har blant annet lagt merke til at mennesker med god råd kan kjøpe mer enn mennesker med dårlig råd. De kan installere klimaanlegg, reise til hytta, bestille hotell og i alvorlige tilfeller kjøpe en vifte uten først å undersøke om det er fire dager igjen til pensjonen kommer.

Derfor reagerte jeg da jeg leste en artikkel med overskriften:

«Forskning: Varmen rammer hardest dem som har minst fra før.»

Ingressen gjorde oppdagelsen enda mer presis. Nordmenn med lav inntekt, trange boliger og utendørsarbeid var mest sårbare i varmen, kunne vi lese. Dette viste ny forskning.

Det var litt av et funn.

76 er bedre enn 38

Artikkelen fortalte at forskningen bygget på 76 studier fra ti land. Etter et slikt internasjonalt krafttak kunne vi altså slå fast at mennesker med lite penger hadde færre muligheter enn mennesker med mye penger.

Jeg begynte derfor å forberede en kronikk om hva i all verden vi skal med forskning som forteller oss det vi allerede vet.

Så leste jeg originalrapporten.

Det var da saken begynte å bli interessant.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet handlet ikke bare om varme. Den var en bred kartlegging av forskning om klimaendringer, klimarelaterte hendelser, sosial ulikhet og likestilling. Den omfattet hetebølger, flom, skogbranner, stormer, kulde og flere forskjellige klimahendelser.

Av de 76 studiene handlet 38 spesielt om hetebølger, ekstremvarme eller temperaturstigning.

De øvrige ble likevel regnet med da tallet 76 ble brukt som mål på forskningsgrunnlaget i sommersaken.

Flommen ble dermed innkalt. Skogbrannen møtte opp. Stormen stilte seg i kø. Selv kulden fikk bidra til den vitenskapelige tyngden bak overskriften om varme.

Det er imponerende hva man kan få til når tallet 76 er bedre enn tallet 38.

Krevende vitenskapelig

Det var heller ikke 76 norske studier. Bare to av studiene inneholdt norske data. Begge omfattet Norge, Tyskland og England og Wales. De undersøkte sammenhengen mellom temperatur og dødsfall av hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer.

Det er viktig forskning. Den kan fortelle oss noe om hvor mye dødeligheten øker når temperaturen stiger, hvilke aldersgrupper som er særlig utsatt, og hvordan bystruktur, grøntområder og luftforurensning påvirker risikoen.

Men studiene undersøkte ikke om norske personer med lav inntekt, trange boliger og utendørsarbeid samlet sett var de mest sårbare.

Den norske lavinntektsarbeideren med trang bolig og utendørsjobb finnes derfor ikke som hovedperson i de to studiene med norske data.

Vedkommende dukker opp senere, i ingressen.

Et sted på reisen fra forskningsrapport til nyhetsartikkel fikk det internasjonale kunnskapsgrunnlaget norsk statsborgerskap. Utenlandske studier om forskjellige klimahendelser ble til «nordmenn». Ulike funn om økonomi, bolig, helse og nærmiljø ble satt sammen til én tydelig gruppe. Deretter ble gruppen kåret til «mest sårbar».

Det er effektiv journalistikk.

Vitenskapelig er det mer krevende.

FHI-rapporten er nemlig ikke en studie som har undersøkt en gruppe mennesker og kommet fram til ett bestemt resultat. Den er en systematisk kartleggingsoversikt. Formålet er å finne ut hvilken forskning som finnes, hva den handler om, hvilke mønstre som går igjen, og hvor kunnskapshullene ligger.

Forskningssuppe med sommersmak

FHI vurderte ikke studienes metodiske begrensninger eller risikoen for systematiske skjevheter. Forskerne vurderte heller ikke hvor stor tillit man samlet kan ha til resultatene, og de syntetiserte ikke funnene på tvers av studiene. FHI forklarer selv at en kartleggingsoversikt derfor ikke er egnet til å gi et klart svar på spørsmål om effekt.

Dette skjulte ikke FHI.

Tvert imot skrev forskerne at resultatene måtte tolkes og brukes med varsomhet. De brukte formuleringer som «tyder på», «ser ut til» og «kan forsterke». De understreket at funnene var avhengige av sted, boligmasse, politikk, demografi og tjenestetilbud.

NTB-teksten hadde riktignok et sterkere holdepunkt enn rapporten alene. Tiril Cecilie Borge, en av forskerne bak rapporten, skrev til NTB at varme ser ut til å forsterke forskjeller som allerede finnes, og at de som har minst økonomiske, personlige og sosiale ressurser, rammes hardest. Det er en relevant faglig vurdering, og den skal ikke underslås.

Men i ingressen ble vurderingen ikke presentert som en forskers overordnede fortolkning av et internasjonalt kunnskapsgrunnlag. Den ble presentert som det ny forskning viser om nordmenn med lav inntekt, trange boliger og utendørsarbeid. Forskjellen kan virke liten, men den er avgjørende: Rapporten kartlegger mønstre og usikkerhet. Ingressen rangerer norske grupper.

På veien inn i nyhetsartikkelen ble forsiktigheten lettere kledd. Forbeholdene trådte tilbake, mens «rammer hardest» fikk plass i overskriften.

Artikkelen gjorde også noe annet som er blitt vanlig i forskningsjournalistikken. Den blandet flere forskjellige kilder til én sammenhengende forskningsfortelling.

Først kom FHI-rapporten. Deretter kom uttalelser fra forskere til NTB. Så ble en egen NINA-rapport om varmeøyer i Oslo blandet inn. Deretter kom et debattinnlegg av en arkitekt om mineralull, trefiber og cellulose. Til slutt kunne Elkjøp og Obs Bygg fortelle at salget av vifter og klimaanlegg hadde økt.

Forskning, ekspertuttalelser, satellittmodeller, arkitektmeninger og butikksalg ble samlet i den samme gryten.

Resultatet ble en forskningssuppe med sommersmak.

Litt ekstra sol før publisering

NINA-rapporten er for øvrig interessant. Forskerne brukte satellittbilder, værstasjoner og maskinlæring til å kartlegge hvor det blir særlig varmt i Oslo. De kombinerte temperaturkartene med opplysninger om blant annet inntekt, utdanning, alder og husholdningstype.

Dette kan gi Oslo kommune et bedre grunnlag for å plante trær, lage skygge og prioritere tiltak.

Men NINA hadde ikke data om hvem som faktisk ble syk eller døde av varmen. Rapporten målte ikke temperaturen i den enkelte bolig. Den undersøkte heller ikke den enkelte innbyggers tilgang til hage, park eller klimaanlegg. Forskerne brukte indirekte indikatorer for å finne områder der befolkningen kunne være særlig sårbar, og rapporten opplyser selv at dette begrenser muligheten til å fastslå direkte sammenhenger mellom varmeeksponering og helse.

I nyhetsartikkelen ble dette til at personer med lav inntekt og utdanning gjerne har dårlig tilgang til hager, parker og andre kjølige steder. Dette ble tillagt NINA-rapporten, selv om rapporten ikke dokumenterer den enkelte innbyggers tilgang til slike steder.

Også her hadde resultatet fått litt ekstra sol før publisering.

Ingen av disse forenklingene behøver å være gjort med et ønske om å villede. Journalister må gjøre komplisert forskning forståelig. De må velge, forkorte og forklare. En forskningsrapport på over 150 sider kan ikke trykkes i sin helhet hver gang temperaturen passerer 30 grader.

Men forenkling har en grense.

Misbruk av forskningsresultater

Når et internasjonalt og usikkert kunnskapsgrunnlag blir til en kategorisk påstand om nordmenn, er grensen passert. Når 38 varmestudier presenteres slik at leseren sitter igjen med inntrykk av 76, er forskningen strukket. Når rapportens tydelige forbehold forsvinner, mens tallet på studier beholdes for å gi overskriften tyngde, er det ikke lenger bare popularisering.

Da brukes forskningen til å gi en journalistisk påstand større autoritet enn forskningsgrunnlaget har.

Etter min vurdering er det misbruk av forskningsresultater i journalistisk formidling.

Artikkelen ble skrevet av NTB og publisert blant annet på forskning.no. Forskning.no har altså ikke laget framstillingen selv. Men forskning.no er en forskningsavis. Nettopp derfor kan nettstedet ikke opptre som en uskyldig kopimaskin når en NTB-tekst gjør forskningen sikrere, enklere og mer norsk enn originalkildene tillater.

En avis er redaksjonelt ansvarlig også for stoffet den kjøper.

Det burde være særlig innlysende for en avis som lever av å forklare forskning.

Før publisering sendte jeg hele kronikkutkastet til både forskning.no og NTB for faktakontroll og kommentar. Forskning.no svarte åpent. Ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes opplyste at artikkelen var skrevet av NTB og understreket at forskning.no likevel er ansvarlig for det nettstedet velger å publisere. Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli bekreftet at også overskriften var NTBs. Redaksjonen tilbød samtidig å publisere denne kronikken som et bidrag til debatten om forskningsjournalistikk. Det fortjener forskning.no anerkjennelse for.

NTB hadde ved kronikkens ferdigstillelse ikke besvart de konkrete spørsmålene om artikkelens dekning i forskningsgrunnlaget.

Kunnskap vi kan bruke

Det ironiske er at FHI-rapporten inneholder langt mer interessant kunnskap enn det overskriften gir inntrykk av. Den viser at inntekt alene ikke forklarer forskjellene. Boligstandard, bystruktur, luftforurensning, grøntområder, alder, sykdom, sosial isolasjon, språk og tilgang til informasjon virker sammen.

Funnene tyder blant annet på at eldre kan ha høy risiko samtidig som de selv opplever varmen som mindre farlig. De tyder også på at sosial kontakt kan beskytte, mens ensomhet kan øke sårbarheten. Rapporten viser dessuten at Norge mangler forskning som er tilstrekkelig lokal og presis til å fortelle oss sikkert hvem som rammes, hvor hardt de rammes, og hvilke tiltak som virker best.

Dette er kunnskap vi kan bruke.

Men den krever mer plass enn en vifte, en hytte og et klimaanlegg.

Jeg begynte med å tro at forskerne hadde brukt 76 studier på å oppdage klassesamfunnet. Etter å ha lest rapporten må jeg frikjenne dem for akkurat det.

Forskerne hadde kartlagt et komplisert samspill mellom økonomi, helse, bolig, geografi og sosiale nettverk. De hadde oppgitt begrensningene og advart mot bastante konklusjoner.

Det var først da forskningen kom ut i sommervarmen og møtte journalistikken, at den fikk heteslag.

Varmen har fremdeles ikke oppdaget klassesamfunnet.

Men deler av mediene har oppdaget at tallet 76 lager en bedre overskrift enn tallet 38.

Og det funnet ser dessverre ut til å være svært robust.

Kilder og lenker:

Folkehelseinstituttet: «Klimaendringer og klimarelaterte hendelser – betydningen for likestilling og sosial ulikhet»

NTB-saken publisert på forskning.no: «Forskning: Varmen rammer hardest dem som har minst fra før»

NINA: «Urbane varmeøyer i Oslo – kartlegging og prioritering av tiltaksområder»