Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Lurv er en samlebetegnelse på uformelige masser av fintrådete alger. De vokser når det er mye næringssalter på våren og utover sommeren. Nå ser vi mye lurv helt nord til Lofoten og lenger ut mot havgapet enn tidligere. 

De siste årenes observasjoner

I forbindelse med ulike prosjekter de siste årene har vi observert lurv og en annen opportunistisk algevekst kalt martaum, på en rekke steder langs kysten. Observasjonene er dokumentert gjennom foto og video.

Vi har observert lurv så langt nord som i Lofoten, på fjellbunn i Troms og i ålegrasenger og på ruglbunn i Finnmark. I Troms og Finnmark er mye av den blå skogen som kunne blitt nedlurvet av disse trådalgene, allerede blitt borte på grunn av kråkebollers nedbeiting. 

I tillegg til at lurven har bredt seg nordover, ser vi den også ut i mer eksponerte områder lenger ut fra kysten enn tidligere. Lurv har særlig blitt sett på som en trussel mot sukkertareskog og ålegrasenger, men vi har observert at den også kan dekke til både stortareskog, tangsamfunn og ruglbunn.

Her vokser lurven opp

Lurv fremmes av tilførsler av næringssalter og gode lysforhold på våren. Lurven kan også vokse som en følge av kaskadeeffekter etter endringer i økosystemet, som for eksempel når overfiske av torsk resulterer i for få snegler og tanglopper til å holde lurven i sjakk. 

Dette skjer fordi småfisk øker i antall når torsken blir borte, og de spiser for mye av sneglene og tangloppene. Vi vet også at varmere, surere og mørkere hav kan stimulere veksten av lurv.

Oppblomstring av lurv starter i kaldt vann på vårparten, og er observert på dyp med kaldt vann, og i kaldt vann langt mot nord. Høy vanntemperatur er derfor ingen forutsetning for forekomst av lurv. 

Mengden av lurv vil påvirkes både av tilgangen til næringssalter, temperaturforhold og økologiske samspill (som mengde beitere på lurven). Den vil også kunne variere mellom de ulike økoregionene langs kysten på grunn av forskjeller i artssammensetningen av tilgjengelige lurvearter, og forskjeller i økosystemet generelt. 

Regionale forskjeller i tilgang til næringssalter spiller også inn, i tillegg til temperaturforhold og andre faktorer som påvirker lurvens vekst og overlevelse. 

Nivas Teotil-rapport beskriver tilførselen av næringssalter fra ulike kilder til hvert av havområdene langs kysten, og identifiserer dermed hvilke kilder som bidrar mest. For kystområdene fra Rogaland til Finnmark er dette lakseoppdrett.

Eksempler på registrering av lurv fra Vestland til Lofoten

 I 2024 observerte vi dårlig tilstand og lurv i tang og tare ved Stamsund i Lofoten. Nye undersøkelser tidlig i juni 2025 viste stor forekomst av lurv både ved Vestvågøy (Stamsund, Steine, Valberg), Flakstadøy (Nusfjord), og Moskenesøy (Mølnarodden).

Forekomst av lurv har også blitt dokumentert av dykkerklubben Nord og Ne i Bodø-Saltstraumen området. Se video under:

Lurv og martaum har også blitt mer vanlig i Vega-området, stedvis fra innsiden av Vega/Igerøy og ut til Søla (NIVA prosjekter 2022-2025).

Lurv har blitt mer vanlig rundt Hitra og Frøya, og også helt ut til mellom øygruppene mellom Mausundvær og Sula (observasjoner i 2024 og 2025). Også ruglbunn er berørt i dette området.

Videre:

• Ved Valsøya (2024 og 2025), Valsøyfjorden og flere fjorder i traktene mellom Sør-Trøndelag og Nord-Møre er lurv vanlig og stedvis helt dominerende.
• Atlanterhavsveien, Hustadvika, her var det martaum og tette matter med lurv på blader av både stortare, sukkertare og ålegras, til og med på utsiden av Atlanterhavsveien.
• Vestnes/Vikebukt, Tomrefjorden, Midsund i Romsdalsfjorden. Ulike grader av lurv i 2024 og 2025. Også så langt ut som til Finnøy-Sandøy-området er det observert lurv på stortare og ålegras.

Områdene lenger sør er tidligere beskrevet, men nyere observasjoner viser lurv lenger ut i den sonen der stortare dominerer.

Omfang og mulige konsekvenser

Hvis forekomstene av lurv får utvikle seg og medfører storskala tap av blå skoger fra Vestlandet og nordover, vil de, sammen med høy forekomst av grønne, hvite og røde kråkeboller, samt forholdene i Oslofjorden/Skagerrak, utgjøre en formidabel katastrofe for kysten vår. 

Oppblomstring av lurv representerer en sterk forringelse av kystens stabile og rike naturtyper og medfører store tap av økosystemtjenester, inkludert oppvekstområder for fisk. 

Kunnskapsmangler 

Vi vet at lurv trenger næringssalter for å blomstre opp, og at varmere og surere vann kan fremme veksten til trådalgene. Hvordan disse ulike faktorene virker sammen for alle de ulike artene av trådalger er i liten grad undersøkt. Heller ikke hva disse faktorene betyr for vekst og overlevelse til tang, tare, rugl og ålegras. 

Dette er lurv:

• Lurv er samlebetegnelsen NIVA-forskere har gitt de opportunistiske fintrådete algene. Lurven består av kortlevde grønn-, brun- og rødalger. De kalles også eutrofi-alger, trådalger, sli, eller andre lokale kallenavn.
• De er motstykkene til de mer stabile og flerårige tang- og tareartene som utgjør det vi kaller de blå skogene. Lurven fungerer dårlig som leveområde for andre arter og står i sterk kontrast til de artsrike, mer stabile og flerårige blå skogene − store undervannsskoger av tang og tare.
• Det vanligste er at lurven vokser opp om våren og dør utover høsten. Når den dør, råtner den på havbunnen. Dette er en prosess som krever oksygen, og som dermed bidrar til lavere oksygeninnhold på sjøbunnen.
• Lurv er observert i alle de blå skogtypene langs norskekysten og reduserer deres evne til å vokse og overleve. Dette skjer fordi lurven dekker til plantene og reduserer plantenes tilgang til lys, og dermed deres mulighet til å drive fotosyntese.

Det er også uklart hvordan de ulike artene av lurv opptrer gjennom året, på tvers av dyp og bølgeeksponering.

Det er store forskjeller i klima, tilførsler av næringssalter, artssammensetningen til trådalgene, og artssammensetningen i kystøkosystemene mellom Skagerrak, Vestlandet og Norskehavet. 

Det betyr at årsakssammenhenger og terskelverdiene for å krysse vippepunktene for et skifte fra flerårig blå skog til et lurvedominert økosystem sannsynligvis også vil kunne være forskjellige mellom regionene.

De mange observasjonene av lurv på tareskog i våre ytre kystområder nord til Lofoten (og til og med inn i Troms), indikerer at kystøkosystemene er overgjødslet. Et dilemma for miljøforvaltning vil være om man skal vente på svar fra flerårig forskning eller vurdere et føre-var-prinsipp, der tilførslene av næringssalter til kysten reduseres.

Litteratur:

• Andersen GS. Christie H. Moy FE. (2019) In a squeeze: Epibiosis may affect the distribution of kelp forests. Ecology & Evolution, DOI:10.1002/ece3.4967
• Christie H, Andersen GS, Bekkby T, Fagerli CW, Gitmark JK, Gundersen H, Rinde E. (2019) Shifts between sugar kelp and turf algae in Norway: regime shifts or flips between different opportunistic seaweed species? Front. Mar. Sci., 22 February 2019: https://doi.org/10.3389/fmars.2019.00072. Frontiers in Marine Science, section Marine Ecosystem Ecology
• Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S
• Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden
• L, Åsen PA, 2008. Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet. SFT-rapport TA-2467/2008, NIVArapport 5709. 131 s.
• Moy FE. Christie H (2012). Large scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway. Marine Biology Research 8: 309-321
• Rinde E & Christie H, 2022, https://www.forskersonen.no/biologisk-mangfold-kronikk-meninger/forskernes-varsku-advarer-mot-oslofjord-tilstander-langs-norskekysten/2031159
• Sample J E (2025). Kildefordelte tilførsler til norske kystområder i 2023 – tabeller, figurer og kart (TEOTIL rapporten, NIVA). Løpenummer: 8108-2025 ISBN 978-82-577-7845-3 NIVA-rapport ISSN 1894-7948

Aktuelt fra forskersonen:

Innvandrere blir fortsatt diskriminert og ekskludert på jobb

Slik kan informasjon redde liv når en katastrofe rammer