Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Helseforetakene får karakteren «ikke tilfredsstillende». Mange sykehus står til stryk. Som ansatt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning overraskes jeg ikke av funnene.

Forventningen fra nasjonale myndigheter er at flere pasienter skal få digitale helsetjenester hjemme. Likevel tilbyr bare noen få sykehus dette i større omfang. Riksrevisjonen peker på flere grep som kan få fart på arbeidet. Rådene er gode, men én grunnleggende faktor mangler: Pasienten. 

Løsninga på problemet 

Vi har i årevis snakket om flere eldre, mangel på helsepersonell og trangere budsjetter for kommuner og sykehus. Nå står vi midt i det mange kanskje tenkte var framtidas skrekkscenario og helsetjenesten er under sterkt press. 

E-helse og digitalisering ble tidlig presentert som en del av løsninga. Digital hjemmeoppfølging, der pasienter følges opp via nettbaserte behandlingstilbud, digitale skjema eller konsultasjoner, er én variant. 

Til stryk 

I rapporten stadfester Riksrevisjonen blant annet at utbredelsen av digital hjemmeoppfølging er liten og at sykehusene i for liten grad samarbeider med kommunene når pasienter tilbys spesialisthelsetjenester hjemme. 

I tillegg påpekes det at vi vet for lite om hvorvidt digitale helsetjenester faktisk gir en mer effektiv bruk av ressursene.

Hva sier forskningen? 

Forskerne ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og andre e-helseforskere sitter på kunnskap som kan tilføre noen forklaringer på hvorfor både volum og samarbeid står til karakteren «ikke tilfredsstillende».

Vi vet for eksempel at pasienten selv er nøkkelen i digital hjemmeoppfølging. Målet er helhetlige pasientforløp der pasienten står i sentrum. For å lykkes med dette må pasienten både akseptere at helsetjenesten leveres på nye måter, beherske teknologien og ha tilgang til den. 

Disse forutsetningene vil variere gjennom livsløpet og samsvarer ikke nødvendigvis med tidspunktet for når tilbud om digital hjemmeoppfølging gis.

Norsk ambisjon

I mange andre land handler digital hjemmeoppfølging om enkle forløp der sykehuset følger opp pasienten direkte. Altså toveis kommunikasjon mellom pasient og sykehus. I Norge er vi mer ambisiøse. Bestillingen fra nasjonale myndigheter er at sykehus, fastleger og kommuner skal samarbeide om å få på plass digital hjemmeoppfølging.

Men samarbeid på tvers av tjenestenivåer er krevende. Når ny teknologi og nye arbeidsmåter skal innføres samtidig i både kommunehelsetjeneste, hos fastlege og i sykehus, blir endringsarbeidet tid- og ressurskrevende. 

Spesialisthelsetjenesten er en kompleks organisasjon der ledere på alle nivå i organisasjonen må involveres og gå foran for å få til reell endring. 

Videre vet vi at mangelen på integrasjoner og IKT-systemer som ikke snakker sammen på tvers av nivåene i helsetjenesten fortsatt er et av de største hindrene for å lykkes med helhetlige pasientforløp.

Gode råd, men pasienten mangler 

Riksrevisjonen gir helsemyndighetene og helseforetakene en rekke råd i arbeidet med å innføre digital hjemmeoppfølging. Det er lett å stille seg bak disse. Vi trenger for eksempel å vite om sykehusene og kommunene får riktig type støtte fra nasjonale myndigheter. Det trengs også mer kunnskap om effektene av å flytte spesialisthelsetjenester hjem til pasientene.

Vi mener likevel at Riksrevisjonen har glemt en viktig faktor. Pasienten! 

En av grunnverdiene i Norge er at helsetjenestene våre skal være likeverdige, uavhengig av hvem vi er og hvor vi bor. Når digitale helsetjenester skal utvikles og innføres, må pasienten inkluderes. 

For å motvirke digitalt utenforskap grunnet alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, sosioøkonomisk status og geografi må pasienten og deres interesseorganisasjoner medvirke når løsningene utvikles, forbedres og evalueres.

Kunnskaps- og erfaringsbasert kunnskap 

Siden 2021 har Nasjonalt senter for e-helseforskning, i samarbeid med kommuner, brukerorganisasjoner og forskningsmiljøer, tilbudt en webinarserie om digital hjemmeoppfølging. 

Gjennom 60 webinarer har vi delt forskning, erfaringer og brukerstemmer. Det har fungert nettopp fordi det kobler praksis, kunnskap og pasienter tettere sammen og viser hva som må til for å lykkes.

Webinarserien er på mange måter et utstillingsvindu for digital hjemmeoppfølging i Norge. Her er det mye å lære.

Når vi nå skalerer opp digital hjemmeoppfølging, må vi dessuten ikke glemme at over 600 000 mennesker i Norge står utenfor det digitale fellesskapet. Det er nettopp disse som ofte har det største behovet for helsetjenester. 

Tar vi ikke høyde for dette, risikerer vi at digital hjemmeoppfølging forsterker forskjeller i helse. Skal tilbudet bli både bærekraftig og av høy kvalitet, må det utvikles sammen med pasientene – ikke bare for dem.

Aktuelt fra forskersonen:

En akademisk og medisinsk skandale

Mobbetallene går ned, men hva skyldes det?