Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jaså. Du syntes det var vanskelig å få datingapper til å fungere? Prøv å få det til med hverdagslogistikken til en aleneforelder.

For når kjærligheten skal gjenoppstå i voksenlivet, er det ikke bare hjertet som må være åpent. Det må også kalenderen. Og barnevakten. Og eksen. Og bikkja. Og skolekretsen. La meg forklare.

La oss si at det som ikke skulle skje, skjer. Plutselig, eller langsomt, etter et langt forhold du en gang trodde skulle vare livet ut, tar det slutt. En stund er det kaos. Så stabiliserer det seg. Og en dag sitter du der, med mobilen i hånden, og innser at veien tilbake til røde roser og hjerteballonger på valentinsdagen går via en app.

Men denne gangen er alt annerledes. Denne gangen holder det ikke å finne noen som får hjertet til å slå raskere og sommerfuglene til å blafre i magen. Forelskelsen må også passe inn i noe langt mindre poetisk: hverdagslogistikk.

Ukeskjema – viktigere enn kjemi

Først og fremst, hvis du deler omsorgen for barna, må den overordnede ukeslogistikken matche. En som har barnefri i oddetallsuker kan rett og slett ikke date en som har barnefri i partallsuker. Rødt flagg. Det spiller ingen rolle hvor god kjemien er. Dette er ikke Romeo og Julie. Dette er Excel.

Skulle du ringe eksen og be om å bytte uker, bare for en date? Nei. Det gjør man ikke. Og tiden med barna er hellig, den er ikke til for romantiske eksperimenter.

Så du skriver det i profilen på Tinder: Ledig for dates i oddetallsuker. Praktisk og effektivt. Sexy? Tja.

Geografiens kjærlighetskart

Så kommer det med avstand inn. Bor du i byen med barn, vil du helst ikke reise så langt. En liten trikketur er greit. Å bytte buss? Allerede litt mye. En time med kollektivt? Absolutt ikke.

For man er stedbunden på en helt annen måte enn før. Barnehage. Skole. Fotballtrening. Jobb. Venner. Hverdager som må gå opp. Reiser du for langt, vet du innerst inne at dette neppe vil vare. Kall det gjerne et educated guess.

Men du vil heller ikke bo for nære. Tenk å møte hverandre på gaten hele tiden etter at det går skeis. For det gjør det jo gjerne, det har du erfaring med.

Å date noen som har barn i samme barnehage eller på samme skole? Helt utelukket. Det kunne faktisk gå utover barna. Rødt flagg.

Kartleggingen

Og så var det mennesket du ser etter. Det er fortsatt viktig med felles verdier, interesser og livssyn. Løper du maraton, vil du gjerne ha en som i hvert fall forstår hvorfor. Står dere politisk i hver deres ende av skalaen, blir det fort tungt.

Men nå blir alt lest gjennom et nytt filter: Passer dette inn i livet mitt? I chatten på en datingapp stilles viktige spørsmål:

Hvor ofte har du barna? 

Hvordan ser arbeidsdagene dine ut? 

Hvordan er forholdet ditt til eksen?

Romantisk? Nei. Nødvendig? Absolutt.

Altså, hvis du bare er ute etter sex, da kan det være det samme – så lenge ikke barna er hjemme når det skjer. Men for kjærlighet? Da må puslebitene faktisk passe.

Drømmescenarioet

Drømmen? En kjæreste med barn på samme alder, i samme nærområde, med barnefri i de samme ukene. Omtrent samme utdanning, noen felles interesser – og som i tillegg er så tiltrekkende at du blir helt 17 år i hodet igjen.

Umulig? Vel, litt. Det er mulig du må inngå noen kompromisser.

Men likevel

Det er ikke så galt som det høres ut. For det er ganske mange der ute som leter etter akkurat det samme som deg. Og alternativene til datingappene er uansett ikke akkurat mange.

Dette er ikke en tilværelse der du henger på barer til langt på natt. Det er du for trøtt til. Og det er tross alt begrenset hvor mange du kan sjekke opp på jobben.

«Begynn i kor. Gå på karate. Meld deg på noe, det er der du møter noen», sier ekspertene. Jaha. Med hvilken tid? Datingappene er i det minste tilgjengelige. Klare til bruk når barna har sovnet, og du sitter i sofaen med mobilen og en kopp te. Kanskje ikke helt som i filmene. Men det er sånn det faktisk er.

For midt i all planleggingen, filtreringen og logistikken, handler dette fortsatt om det samme som alltid: ønsket om å dele livet med noen. Å bli sett. Å høre til. Å ikke stå alene, selv når livet er blitt mer komplisert enn før. Og kanskje er det nettopp derfor vi fortsetter å sveipe. Ikke fordi det er enkelt, men fordi alternativet er å gi opp.

Så, med dette ønsker jeg dere en god valentinsdag - som i år faller på en oddetallshelg.

Jeg bare nevner det.

Referanse:

• Diesen, P, S., Pettersen, L., og Karlsen, F. (2025) The Overlooked and the Overstudied: A Scoping Review of Qualitative Research on Pursuing Sexual, Romantic, and Loving Relationships Through Online Dating, Behavioural Sciences, 15(3). https://doi.org/10.3390/bs15030247

Aktuelt fra forskersonen:

En av tre mener man må være født i Norge for å være norsk

Mensen endrer seg – dette er trenden vi ser hos unge jenter