Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Under sin disputas og prøveforelesning 22. februar avdekket Julie H. Brox nye spennende sider ved munnhygiene og sure drikker.

Forskningsgruppen vår, som Brox inngår i, er med på å løfte frem den urovekkende sammenhengen mellom sure drikker og deres popularitet. Selv om det nå finnes mye god informasjon om temaet, forblir tematikken underkommunisert.

les også:

Politisk tannpine: Kan vi stoppe energi­drikkens syrlige skadevirkninger?

Dette til tross for at forskning og forskere fortsetter å advare om overforbruk.

• Les også: Salget av sure drikker har eksplodert. Tannlegene er bekymret for syreskader på unge tenner

Ifølge Statistisk sentralbyrå fortsetter sågar grafene på overforbruk av sukret og kunstig søtet drikker å stige. Hva kommer det av? Og hvordan kan vi snu dårlige trender?

Vi velger kortsiktige gevinster

På 1980-tallet viste Goldmans dilemma, et hypotetisk tankeeksperiment, at rundt halvparten av toppidrettsutøvere ville vært villige til å ta et forbudt stoff som garanterte sportslig suksess, selv om det innebar sikker død innen fem år.

Dilemmaet viser hvordan kortsiktige gevinster ofte veier tyngre enn langsiktig helse, akkurat som når vi drikker syreholdige drikker. Sunne og suksessrike idrettsutøvere benytter ofte sportsdrikk og energidrikk for å oppnå gode resultater, samtidig som enkelte også bidrar til å promotere slike produkter.

Og de påvirkbare konsumentene er deg og meg, som assosierer oss med fotballtopper uten å engang ha skåret et eneste mål i 3.divisjon. Fotballtopper, lik andre idrettstopper, har et ansvar om å gå foran.

Politikk er avgjørende

Vi vet at gode vaner starter tidlig. Foreldre som viser skepsis til - og venter lenge med å la barna drikke brus - kan være virkningsfullt. Skolen kan styrke kunnskap og holdninger, mens tannhelsetjenesten kan gi individuell veiledning og støtte til sunne vaner.

Samtidig vet vi at oppfølging av risikoindivider, det vil si personer med høy syreeksponering, for eksempel gjennom hyppig inntak av brus, sportsdrikker og energidrikker, alene har begrenset effekt og heller ikke bidrar til å utjevne sosial ulikhet i oral helse.

Derfor er det like viktig med politiske handlinger som skattelegging av sukker- og syreholdige drikker, aldersgrense, tannhelseadvarsel på brus og regulering av reklame. Storbritannia har nå forbudt dagtidsreklame for sukker-, salt- og fettrike fristelser. Det har effekt.

En bønn til toppidrettsutøverne

Grunnen til at forbruket av syreholdige drikker øker er komplisert. Det handler om faktorer som kortsiktig gevinst, smak, sosial tilhørighet, rollemodeller og markedsføring som veier tyngre enn langsiktige konsekvenser.

Trenden kan snus ved å gi tydelig informasjon om risiko, ansvarsbevisste idrettstopper, gjøre politiske endringer og endre forestillingen om at «alle gjør det» til «dette er et valg med konsekvenser».

At «sex selger», er ingen nyhet. Ung, veltrent og sporty er hot. Så når valget ligger mellom å følge kjedelige gubbete råd fra forskere versus et idrettsideal på «Insta», heller de unge naturligvis mot det sistnevnte. Forskning er vanskelig fremme på like appetittlig måte som «coolness».

Vi håper derfor på å kunne overtale idretten til å fremme et enkelt budskap: «Velg vann som tørstedrikk!».

Aktuelt fra forskersonen:

Hva skal skje med Quislings bauta på Gjerpen?

Mensen endrer seg – dette er trenden vi ser hos unge jenter