Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ny forskning viser tydelige sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå og mestringstro blant norske ungdommer (13 - 19 år), på tvers av kjønn og klassetrinn i perioden 2017-2021. 

Hvis vi skal ha norske ungdommer som tror på egen mestring, er det god grunn til å tro at økt fysisk aktivitet er et sentralt virkemiddel. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet anbefaler unge opp til 17 år å være fysisk aktive minst 60 minutter per dag på moderat til høy intensitet. Da er det skremmende at kun 30 prosent av norske gutter og 15 prosent av norske jenter sier at de er aktive 5 dager eller mer i uken. 

Spesielt når vi ser hvordan inaktivitet er relatert til lav mestringstro og høyt fysisk aktivitetsnivå henger sammen med høy grad av mestringstro blant norske ungdommer.

Mestringstro

Tiltak som bidrar til økt mestringstro blant ungdommer er spesielt interessant å prioritere, siden det viser seg å henge sammen med fysisk aktivitetsnivå og kan ha stor betydning for fremtidig helse. 

Konseptet mestringstro, eller mestringsforventninger, er definert av Albert Bandura og handler om troen på egne evner til å utføre oppgaver og overvinne ulike utfordringer. Albert Bandura var en kanadisk-amerikansk forsker og psykolog ved Standford University, og ansees som en av de mest betydningsfulle personene i psykologiens historie. 

Mestringstro handler om troen på egne ferdigheter – at en rett og slett har det som skal til for å lykkes. Forskningslitteraturen underbygger mestringstro som et avgjørende utviklingskonsept for ungdommer. 

Spesielt interessant er det at forskning tyder på at trening og fysisk aktivitet booster følelsen av suksess og troen på seg selv, som dermed gir høyere mestringstro. Samtidig ser vi at høyere mestringstro i seg selv øker sjansene for å være fysisk aktiv – dette er altså avgjørende faktorer som gjensidig påvirker hverandre.

Robuste sammenhenger

Den tydelige sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og mestringstro blant norske ungdommer i bygger på et stort utvalg, og sammenhengen var tydelig hos elever såvel gutter som jenter, i alle trinn gjennom hele ungdomsskolen og ut videregående.

De positive fysiske og mentale gevinstene av fysisk aktivitet blant unge er godt dokumentert og kan forsterkes gjennom økt tro på egne evner.

På tide med mer fysisk aktivitet i skolen

For å sikre at alle ungdommer har muligheten til å høste av de positive gevinstene ved fysisk aktivitet, på tvers av kulturer, geografi og sosioøkonomisk status, mener vi skolen er en unik arena for å øke det fysiske aktivitetsnivået. Oppsiden er så stor, at dette ikke kan oversees. 

I dag sitter mange elever for mye stille, både på skolen og hjemme. Til og med transportetappen til skolen er ofte buss eller elektrisk sparkesykkel. Det er derfor naturlig å tenke at mer ressurser bør styres inn mot initiativer som kan øke det fysiske aktivitetsnivået blant norske ungdommer. Kan det tenkes at det er mulig å få til mer fysisk aktivitet i skoletiden uten at det går på bekostning av andre fag?

Utdanningsdirektoratets tverrfaglige tema for folkehelse og livsmestring i skolen er en god start, men hvordan får vi konkret mer fysisk aktivitet og aktiv læring inn i skoletiden? 

Det finnes allerede gode norske eksempler på at det fysiske aktivitetsnivået kan økes blant norske elever. Kanskje er det på tide at vi drar i samme retning på et nasjonalt plan?

Neste generasjon

Studien vi viser til, er bare et lite bidrag inn i et allerede svært sterkt forskningsfelt som er omforent om fordelene med fysisk aktivitet og de negative konsekvensene av inaktivitet.

Vi håper politikere og beslutningstakere tør å iverksette effektive helsefremmende tiltak, med langsiktige effekter for kommende generasjoner. Ved å øke det fysiske aktivitetsnivået blant ungdommer nå, vil vi kunne styrke ungdommene både på kort og lang sikt - ikke bare fysisk, men også mentalt ved å gi dem større tro på egne ferdigheter. 

BarnUnge21 strategien understreker viktigheten av en kunnskapsbasert oppvekstpolitikk. Vi mener skolen er en sentral arena der dette bør skje, spesielt for sårbare barn og unge som faller utenfor aktiviteter etter skoletid.

Vi trenger nasjonale føringer med påfølgende tiltak som bygger opp norske ungdommers mestringstro gjennom mer fysisk aktivitet!

Les også:

Søvn bør på pensum på ungdomsskolen

Hva skal vi gjøre med bekymrings­fullt skolefravær?