Melk og meieriprodukter er blant de matvaregruppene vi kaster mest. Det er ikke alltid nødvendig å kjøpe melka med lengst holdbarhetsdato, skriver artikkelforfatterne.
Melk og meieriprodukter er blant de matvaregruppene vi kaster mest. Det er ikke alltid nødvendig å kjøpe melka med lengst holdbarhetsdato, skriver artikkelforfatterne.

Drikker du melk etter «best før»- dato?

POPULÆRVITENSKAP: Melk og meieriprodukter er av de matkategoriene som vi kaster mest. Mye av dette er melkekartonger som aldri har blitt åpnet, og er derfor ingenting annet enn sløsing av ressurser. Hvordan kan vi unngå det?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Nordmenn har lang tradisjon for å drikke melk. Selv om melkekonsumet har gått ned de siste årene, drikker de fleste av oss et glass melk hver dag og har gjerne flere meieriprodukter i kjøleskapet. Vi vet at melk er bra for kroppen og vi støtter opp om det norske landbruket og melkeproduksjonen.

Samtidig er melk og meieriprodukter blant de matvaregruppene vi kaster mest. Forbrukerundersøkelser viser at meieriprodukter utgjør betydelige 11 prosent av matsvinnet i Norge, og at husholdningene kaster omtrent 100 millioner liter melk hvert år. 

Man antar at det faktiske tallet er langt høyere fordi vi ikke har metoder for å registrere hva forbrukerne heller ut i avløpet hjemme. Det meste som kastes er melkepakker som aldri har blitt åpnet eller bare drukket delvis. Som regel helles den ut fordi den har passert «best før» datoen.

Om forskningsprosjektet

I prosjektet Sustainable Eaters, ledet av Nofima, jobber vi aktivt med å redusere matsvinn. Dette er noen av resultatene fra forskningsprosjektet.

Men det er verdt å merke at melka kan være like smakfull og trygg å drikke hele 30 dager etter denne datoen. Det er derfor stort potensiale for å redusere matsvinnet om flere drikker melka selv om den har passert «best før» datoen.

Forbrukerundersøkelsen

En belgisk undersøkelse avdekket at de unge voksne hadde mindre kunnskap enn de eldre, om hva som skiller produkter som er merket med en «best før» dato og «holdbar til» dato. Dette ga utslag i mer negative holdninger og intensjon til å spise produkter, slik som meieriprodukter som har passert «best før» dato. 

I en spørreundersøkelse utført av Handelshøgskolen ved UiT ønsket vi å undersøke hvilke holdninger de norske unge voksne har til å drikke melk som har passert «best før» datoen når den fortsatt lukter og smaker normalt. 

Dersom vi klarer å forstå årsakene til at noen heller ut melka kan man gi råd og anbefalinger for hvordan man kan redusere melkesvinnet.

Vi utførte derfor en spørreundersøkelse som ble besvart av 155 personer i alderen 18-39 år. De fleste deltakerne var kvinner som bodde alene eller med en partner og med en samlet inntekt på under 700.000 kroner. De fleste oppga at de drakk melk ukentlig.

Kunnskap om mattrygghet

Det som var mest interessant med denne undersøkelsen var at de fleste følte at de har nok kunnskap om hvordan de kan lukte og smake seg frem til at melken var trygg å drikke når den hadde passert «best før» datoen. Selv om det kan diskuteres om funnene kan generaliseres til de fleste norske forbrukere, indikerer funnene at det er lite behov for å lære opp forbrukerne om hvordan de kan vurdere melkens mattrygghet.

Planlegging

Planlegging av matinnkjøp hadde også lite å si på hvor sannsynlig det var at de kom til å drikke melk som var passert «best før» datoen. De følte at de stort sett hadde kontroll over matinnkjøpene og på hvordan man kan unngå å kaste melk. Dette står i kontrast til andre studier som viser at planlegging og ukentlige matinnkjøp er viktig for å forebygge matsvinn. Men det støtter opp om en annen norsk studie som viser at planlegging faktisk kan forårsake matsvinn når noe uforutsett dukker opp, slik som at man velger å spise andre steder enn hjemme.

Dårlig samvittighet

Selv om deltakerne var enig i påstander om normer og moral knyttet til å kaste mat, slik som: «å kaste melk passert «best før» dato vil gi meg dårlig samvittighet», hadde det liten betydning for hvor villig de var til å drikke melk passert «best før» datoen.

Positive holdninger er viktig

Resultatene viste at de deltakerne som var mest villig til å drikke melk som var passert «best før» dato også var mest bevisst på at det både er lønnsomt for dem og bra for miljøet å drikke slik melk. Dette er kanskje ikke så overraskende, men funnene indikerer viktigheten av å påvirke holdninger knytta til personlig økonomi og miljøbelastning når man gir råd for å redusere matsvinnet. 

I forhold til den belgiske studien, vil det være viktig at de unge forstår at melkeprodukter merket med «best før» dato ikke er knyttet til matsikkerhet, men heller en smakskvalitet.

Kjøp melk med ulik dato

De unge voksne er mer miljøbevisst enn generasjonene før dem, så vår anbefaling basert på vår studie er å gjøre forbrukerne bevisste på at de ikke alltid trenger å kjøpe melka med lengst holdbarhet. Kanskje kan man kjøpe en eller to pakker med kort holdbarhet og resten med lang holdbarhet, så drikker man melka med kortest holdbarhet først. Du bør alltid lukte og smake på melka før du heller den i vasken.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Powered by Labrador CMS