En over gjennom­snittet frisk 150-åring

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det statistiske Centralbureau ble grunnlagt som selvstendig institusjon i 1876 for å samle inn statistikk, og for å bearbeide og kommentere statistikken på vitenskapelige vis. Det har skjedd store endringer på 150 år, men samfunnsoppdraget er så å si det samme. 

Mandatet i dag er forankret i statistikkloven: å utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk som skal bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og samfunnsdebatt.

En del av nasjonsbyggingen

Når vi tar et historisk tilbakeblikk, ser vi at offisiell statistikk har vært en viktig del av nasjonsbyggingen i Norge. SSB har i alle tider tatt i bruk nye metoder og ny teknologi, ofte tidlig og noen ganger kontroversielt. 

SSBs første direktør, Anders Nicolai Kiær, var først ute med å utvikle og ta i bruk representative utvalg som alternativ til å spørre alle i en populasjon. Det tok flere år før metodeforskningen bekreftet det teoretiske grunnlaget for SSBs praksis, en praksis som til å begynne med var kontroversiell i det internasjonale statistikkmiljøet. 

I dag er representative utvalg grunnleggende for datainnsamling over hele verden.

Fornyelse som forutsetning

Også i nyere tider har den innovative tankegangen vært fremtredende. Etter krigen var SSB tidlig ute med å bygge opp et nasjonalregnskap under ledelse av forskningsdirektør Odd Aukrust. 

Avdelingsdirektør Svein Nordbotten ble sentral i planleggingen av statens innkjøp av den første datamaskinen i SSB i 1958. Han var også en viktig drivkraft bak etableringen av det første nasjonale folkeregisteret basert på et unikt personnummer, etablert i SSB i 1964. 

Dette fikk stor betydning for utviklingen av både forvaltning, forskning og statistikk i Norge. For SSB var det også starten på en omfattende utvikling av registerbasert statistikk.

I dag har SSB tilgang til over 100 statlige registre. Gjenbruk av data er et bærende prinsipp i statistikkproduksjonen og bidrar til både høy kvalitet, effektivitet og lavere rapporteringsbyrde for innbyggere og virksomheter.

Grenseløst samarbeid

SSB bærer med stolthet arven om innovasjon videre, og også i dag jobber vi med banebrytende utvikling. Et eksempel er den nye statistikkbanken som ble lansert i januar i år. 

Den er laget i samarbeid med blant annet svenske Statistiska Centralbyrån, og er utformet med et åpent grensesnitt som kan tas i bruk av land over hele verden. Dette er et viktig nordisk bidrag for å styrke formidling og deling av statistikk globalt, særlig i land med færre ressurser.

En ny tid for statistikken

Samtidig som teknologien gir oss nye muligheter til samarbeid over landegrenser, står vi overfor utfordringer en knapt kunne se for seg for noen år siden. Samfunnsutviklingen går raskere, forventningene til kunnskap er høyere og offentligheten er mer fragmentert. 

Offisiell statistikk inngår i et landskap der mange aktører produserer tall og analyser med ulik grad av dokumentasjon og faglig forankring.

For SSB aktualiserer dette grunnleggende spørsmål: Hvordan tar vi vare på tilliten til tallene? Hvordan sikrer vi at statistikken fortsatt fungerer som et felles referansepunkt for demokratiske beslutninger og offentlig debatt?

Tilliten til offisiell statistikk er avgjørende. Den gjelder både behandlingen av opplysninger og tilliten til at statistikken utarbeides uavhengig og uten skjulte interesser. Denne tilliten må vedlikeholdes gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og vilje til å bli utfordret.

Kunstig intelligens og nye dilemmaer

Utviklingen av kunstig intelligens forsterker mange av disse spørsmålene. KI gir nye muligheter for effektivisering og analyse, men aktualiserer samtidig faglige og etiske utfordringer knyttet til transparens, sporbarhet og forståelse.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om vi skal bruke kunstig intelligens, men hvordan. Innføring av ny teknologi er en viktig del av SSBs arbeid, men det vil ikke være en erstatning for statistiske prinsipper, faglig skjønn og institusjonelt ansvar.

Når SSB markerer 150 år, handler det derfor ikke primært om å feire fortiden. Det handler om å markere og befeste institusjonens betydning – og samtidig bruke anledningen til å bli bedre og enda mer relevant.

Nytt fra forskersonen:

Hva slags ledere trenger norsk politi nå?

Tungtvannsaksjonene formet Norges kollektive selvbilde