Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi forbrukere kaster i gjennomsnitt drøyt 40 kg spiselig mat hvert år. Det betyr både økonomisk tap for hver enkelt av oss, og sløsing med våre felles ressurser, for eksempel i form av landområder, energi og arbeidskraft brukt til matproduksjon. Det er derfor flott å se så mange gode forslag som skal bedre denne situasjonen i rapporten fra Matsvinnutvalget.

Det er allikevel noen viktige tiltak som burde ha vært på listen, for eksempel ny teknologi og praksiser som holder maten trygg og god, informerer oss om hvorvidt maten er trygg og god, og sikrer bedre bruk av mat som ikke er solgt. Flere forskningsprosjekt jobber med slike løsninger.

Økt holdbarhet reduserer matsvinnet

Dynamisk holdbarhetsmerking vil være et viktig verktøy for å unngå at folk kaster mat som fortsatt er god og trygg, og samtidig sikrer at de ikke spiser mat som er farlig å spise.

I det nystartede EU-prosjektet MICROORC skal vi utvikle løsninger som tar hensyn til alle faktorer som påvirker matens kvalitet og setter en holdbarhetstid basert på dokumentert spisekvalitet.

I et langstrakt land som Norge vil teknologier som øker holdbarheten være en nøkkel til mindre matsvinn. Emballasje beskytter maten og konserveringsmidler sikrer lengre holdbarhet for mange matvarer. Samtidig ønsker en del forbrukere å unngå mat med syntetiske konserveringsmidler eller mat pakket i plast. Vi skal utvikle løsninger som alle kan akseptere og som samtidig tar vare på maten.

Middagsrester som frister

Årsakene til at vi forbrukere kaster mat er langt flere enn kort holdbarhet, eller at vi glemmer mat i kjøleskapet. Vi kaster også store mengder brødskalker, tallerkenrester og middagsrester, som sakte med sikkert mugnet i kjøleskapet.

I prosjektet Sustainable Eaters tester vi verktøy og tiltak for å støtte forbrukerne mot endring. Vi har for eksempel undersøkt en holdbarhetsindikator for restemat. Denne informerer om maten hvorvidt fortsatt er trygg å spise. 

I våre studier førte indikatoren til at en tredjedel av deltakerne ble tryggere på holdbarheten på middagsrester. Vi oppmuntret også deltakerne til å lage to middager med resteingredienser eller restemat i uken. Det handler om å etablere nye vaner og rutiner i matlaging.

Frysebrød som smaker ferskt

I Norge kastes det nesten 300.000 brød daglig, og mye av brødet er fullt spiselig. Å fryse ned brødet skivet, og så tine de skivene du trenger etter hvert, er en effektiv måte å redusere brødsvinnet. En god del forbrukere er skeptiske til denne metoden, fordi de mener brødkvaliteten blir dårligere, men er den virkelig det?

Vår forskning fra det nasjonale prosjektet Bread Rescuers viste at tint brød som var ferdig fryst og skivet fra bakeriet og skivet brød som ble fryst i lukket frysepose, smaker veldig likt det ferske brødet, etter tining skivevis på benken. 

Fryser man et halvt eller helt brød av gangen derimot, er et godt tips å tine det langsomt i kjøleskap for å unngå løs skorpe, mindre fersk smak og hardere og seigere konsistens. Frysebrød direkte fra produsentene, som er laget nettopp til dette formålet kan være en løsning for å redusere svinn av brød i fremtiden.

Smuldremel av returbrød

Mye av brødsvinnet skjer også før det når forbrukerne. Av alt brød- og bakervarersvinn oppstår 35 prosent i dagligvare og industri. Vi skal utvikle et smuldremel og potensielle nye råvarer, basert på returbrød. Smuldremelet skal kunne brukes som ingrediens i en rekke bakervarer, og vårt mål er at smuldremelet kan erstatte en del av hvetemelet som i dag brukes i brød.

Reguleringer av regelverket

Blant tiltakene som foreslås av Matsvinnutvalget er å revidere regelverk. Det kan være å gjøre det enklere å gjenbruke returbrød. I MICROORC vil vi komme med anbefalinger om endringer i regelverk for å kunne forbedre holdbarhetsmerking og innføre ny teknologi for å øke holdbarheten.

Teknologiske nyvinninger til nytte for alle

Apper som kan hjelpe deg å holde oversikt over matvarene dine, når de går ut på dato og så tilbyr fristende oppskrifter, spås som en av de store mattrendene fremover. I Sustainable Eaters har vi testet en slik app. Det kan være en god løsning for dem som er mye på mobilen og trenger påminnelser om hva de har i kjøleskapet.

Matprodusenter, dagligvare, forbrukere og myndigheter må alle ta sin del av ansvaret for å få ned matsvinnet, og alle kan dra nytte av teknologiske nyvinninger som sørger for kontroll på sykdomsfremkallende og kvalitetsforringende bakterier, oversikt over matvarene dine, emballasjeløsninger som beskytter maten best mulig og temperaturer på et konstant og riktig nivå.

Les også:

Kvifor ser vi så mange kristne symbol rundt oss i Noreg?

Når roboter blir flinkere og klokere enn mennesker, hva da med etikken?