Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I Norge er det normalt miljømyndighetene som pålegger miljøutredninger mens det er utbygger som bekoster og beslutter hvem som skal utføre slike. La oss kalle det den norske modellen.

Konsekvens

Alt for ofte ser en at det oppstår uheldige bindinger mellom utbygger og konsulentfirma som utfører miljøutredninger i norsk natur. Konsulentfirmaer og fagpersoner kommer lett i en skvis. 

Undersøkelser og utredninger blir for ofte utilstrekkelige og overfladiske. De står hele tiden i fare for å bli misskreditert hvis utredninger ikke går i utbyggers favør. De som er mest imøtekommende overfor utbygger er gjerne de som blir foretrukket ved neste korsvei.

I mitt arbeid for naturmiljøet har jeg møtt på denne type bindinger en rekke ganger. Konsekvensen blir ofte at konsulenter kapper svingene for å tekkes utbygger. Eksempler på mangelfulle eller tynne miljøutredninger finner en ved utbygging av småkraftverk, opprustning av eldre damanlegg til kraftproduksjon, vindmølleutbygginger, landbaserte oppdrettsanlegg, hogst av gammelskog og dumping av gruveslam i fjorder. 

I miljøutredninger og rapporter ved inngrep er faren for tap av naturmiljø og livsformer i for liten grad synliggjort og dokumentert. Naturmiljøet blir stående som den store taperen.

Miljømyndighetene aksepterer dagens praksis hvor utbygger er den som avgjør hvem som skal foreta miljøutredningene. Mitt inntrykk er at lokale myndigheter stiller svakt når det komme til faglige innvendinger til miljøutredninger og rapporter.

Dagens modell favoriserer utbyggers interesser på bekostning av naturmiljø og naturressurser. Dette er en villet og politisk styrt modell. Den legger til rette for usunne bindinger mellom utbygger og konsulentbransjen innen miljøsektoren. Samfunnets behov for upartiske og objektive miljøutredninger blir i alt for mange saker lite hensyntatt. Vårt naturmiljø er under stadig press, noe som sees ved det økende konfliktnivået. 

I Norge har vi i dag en organisering av aktører rundt utredninger av inngrep i naturen som folkelig kan kalles en bukk-og-havresekk-modell.

Hva må til for å endre dagens praksis?

Myndighetene er samfunnets forlengede arm i miljøsaker. De bør etablere et system som hindrer at det oppstår uheldige bindinger mellom utreder og utbygger. Dette uansett om utbygger er en kommune, fylke, stat eller private selskap. Utbygger må bekoste miljøutredninger, men bør være uten større innflytelse over hvem som utfører slike eller hvordan de gjennomføres.

Et alternativ kan være å innføre et kontrollsystem lik det en finner i byggebransjen og ved større geotekniske inngrep, hvor en uavhengig part gjennomfører kontroll. En slik tredjeparts kontroll av kvalitet, metodikk og omfang ville kunne økt allmenhetens tillit til miljøundersøkelser og utredninger.

Jeg skulle gjerne visst om den norske modellen ivaretar grunnleggende juridiske prinsipper og objektivitet ved miljøundersøkelser.

LES OGSÅ:

Gjengroing av skog og kratt er den største trusselen mot natur­mangfold

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats