Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er ferietider. Gjennom lange dager kan det fort bli noen gnisninger i samtalene, og gnisningene har ofte noe med våre fortolkninger å gjøre. At andre kan ha ment noe annet enn det du oppfatter og tror, kan være vanskelig å både tro og akseptere.

Tolk varsomt

Det er fort gjort å bli for skråsikker på egne fortolkninger, for menneskers tro på språkets entydighet er sterk. Denne overbevisningen skaper kommunikasjonsproblemer, for språklige uttrykk er ikke entydige. De er flertydige. 

Ord og setninger kan tolkes på forskjellige måter. Meningen ligger ikke bare i ordene. Innholdet i ordene og setningene våre skaper vi sammen i våre samtaler.

Hvordan vil du for eksempel tolke denne setningen?
«Søppelkassen er full.»

Tolker du setningen som ren informasjon, en orientering til resten av familien? Eller ser du på setningen som en oppfordring til å tømme søppelkassen?

Hva setningen betyr, må vi tolke oss frem til, og hvordan vi fortolker en setning har med situasjonen å gjøre. Den som har uttrykt setningen over, har kanskje ment dette som en oppfordring, mens tenåringen kan oppfatte setningen som en anklage. Og her spiller selvfølgelig stemmebruk en viktig rolle. 

Lytt til egen stemme

Hører tenåringen en kulde eller en varme i stemmen? En varm stemme høres bløt og myk ut, mens en kald stemme har en metallisk klang. Blikkretningen kan også ha noe å si for hvordan vi fortolker setningen. Dersom det er flere i rommet, og blikket rettes mot en av dem, vil den personen blikket rettes mot, oppfatte at ytringen er ment for henne, og ikke for de andre. 

Det kan være verdt innsatsen å lytte til egen stemme. En varm stemme gjør at andre mennesker synes det er behagelig å høre på deg. Med en kald stemme risikerer du å skyve tilhørerne unna.

Når det blir mange fortolkninger, kan det bli unødig mye støy i feriesamtalene. Samtalene blir slitsomme. De sliter på deltakerne, og det oppstår misforståelser. Og med denne støyen av fortolkninger kommer gjerne uviljen med på lasset. 

Vi begynner å fortolke hverandre i verste mening. 

Sjekk dine egne fortolkninger

Det beste du kan gjøre for feriefreden er derfor å sjekke ut dine fortolkninger. Altså ikke anta at alt er som du tror.

«Hva mener du med at søppelkassen er full, vil du at jeg skal tømme søppelet?»

Å sjekke ut fortolkninger handler om å se nærmere på hvordan du har forstått noe som har blitt sagt, spørre dersom du er i tvil, og ikke være for rask med å fortolke.

Vi gjør klokt i å se nærmere på våre egne fortolkninger og antakelser. Flere kjenner sikkert igjen disse samtalene:

«Det var ikke det jeg sa.»

«Men det var det du mente.»

Ta utgangspunkt i deg selv

Vi holder på vårt og våre fortolkninger, uten å åpne for at vi kan ta feil. Særlig kan det skje i opphetede situasjoner. Da kan det oppstå en maktkamp om hvem som har rett, og vi begynner vi å snakke til hverandre istedenfor med hverandre. 

Vi slutter å lytte, hører bare vår egen stemme, eller vi blir tause og hører bare egne tanker.

Dersom du tar utgangspunkt i deg selv, er du som oftest på trygg grunn. Når du bruker det vi gjerne kaller jeg-kommunikasjon, tar du ansvar for deg og ditt, og du unngår å legge ansvaret over på den andre:

«Jeg vil gjerne at du rydder opp etter deg på kjøkkenet.»

Jeg-kommunikasjon står i motsetning til du-kommunikasjon av typen:

«Du tømmer aldri søppelkassen!»

«Du misforstår alltid!»

Du-kommunikasjon er konfliktskapende og ender gjerne i slike anklager. Å ta utgangspunkt i seg selv er alltid bedre. Den dårlige nyheten er at det krever mye trening å snu et kommunikasjonsmønster fra du-kommunikasjon til jeg-kommunikasjon. 

Jeg mener likevel det er verdt anstrengelsen, og ferien kan være en fin øvingsarena.

Misforståelser skaper vi sammen

Misforståelser oppstår i samtaler mellom folk, og der det er uvilje oppstår det flere misforståelser. Det er ikke slik at bare den ene eller den andre er ansvarlig for misforståelser. En slik oppfatning hviler på manglende kunnskap om kommunikasjon.

En annen fallgruve er overdreven tro på egen tydelighet.

«Jeg har hele tiden vært tydelig på at jeg ikke vil til Spania i sommer.»

Setningen over betyr kanskje bare at han har vært tydelig for seg selv. Hvor tydelig han har vært overfor alle andre, vet han ingenting om, med mindre han spør. Eller så er setningen kanskje et forsøk på å bli tydeligere både for seg selv, og for de andre. Det er faktisk også en mulighet.

Det viktigste du kan gjøre i ferien er å være til stede i samtalene, lytte med positiv nysgjerrighet og undre deg over det du hører, fremfor å gå for raskt til egne fortolkninger. 

Stopp i tide før du lar deg rive med av du-kommunikasjon! Og ikke glem at det er svært sjelden vi husker noe ordrett. Det vi husker er våre fortolkninger.

Aktuelt fra forskersonen:

Feil i artikkel om karakter­analytisk utdanning

Reiselivet bør satse på kortreist og opplevelser for eldre