Kunstig intelligens kan bidra til å gjøre nyhetsoverskrifter mindre polariserende, uten at leserne forsvinner, ifølge innsenderen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Disse nyhetene klikker vi lettest på
POPULÆRVITENSKAP: Frykt og konflikt selger klikk. I en ny studie viser vi at kunstig intelligens kan omskrive overskrifter slik at folk opplever dem som mindre polariserende – uten at interessen synker.
Christoph TrattnerChristophTrattnerProfessor, UiB og leder av SFI MediaFutures
Tenk på siste gang du åpnet en nyhetsapp. Kanskje stod det noe om krise, svik eller «full krig» i politikken. Du klikket. Du ble irritert. Og du gikk videre med en følelse av at samfunnet er mer splittet enn i går.
Det er ikke tilfeldig.
Digitale nyheter konkurrerer om oppmerksomheten vår, og bak mange av appene står anbefalingssystemer: programmer som bestemmer hvilke saker akkurat du får se. De lærer av hva du og andre har klikket på før, og viser mer av det som ligner – slik Netflix foreslår serier. Det som gir klikk, får dermed mer plass.
Klikk er ikke det samme som kvalitet
Forskning viser at negative ord i overskriften gir flere klikk. Problemet er at klikk ikke er det samme som god kvalitet – og slett ikke det samme som et mer opplyst offentlig ordskifte.
Poenget er ikke at nyheter skal bli hyggelige.
Ved MediaFutures på Universitetet i Bergen har vi undersøkt om det går an å endre den følelsesmessige innrammingen av overskrifter uten å miste leserne. Studien ble presentert på ACM RecSys 2026 i Minneapolis, den ledende internasjonale konferansen for anbefalingssystemer.
Først analyserte vi overskriftene på over 20 000 artikler fra den danske avisen Ekstra Bladet. Hardnyheter som politikk, samfunn og krig preges oftere av negativitet og motstand enn livsstil og underholdning.
At nyheter virker polariserende, skyldes altså ikke bare holdningene leserne har fra før. Tonen ligger også i overskriftene redaksjonene skriver.
Så stilte vi det praktiske spørsmålet: Kan vi omskrive de mest konfronterende overskriftene slik at de både viser at saken er alvorlig, men også en konstruktiv side?
Vi lot språkmodellen GPT-4o prøve, etter en oppskrift vi kaller «frykt–håp»: først risikoen, deretter det som ventes å skje videre. Her er to av de tre titlene, på dansk, slik deltakerne så dem:
Original: «Nyt festfænomen møder kritik»
Omskrevet: «Kritiske risici ved nyt festfænomen: Yderligere reaktioner ventes snart»
Original: «Anklager rejseselskab for tyveri»
Omskrevet: «Risiko for kritiske tab og trussel mod økonomien: Nye anklager ventes snart»
Legg merke til hva som endrer seg. Originalene handler om hvem som kritiserer eller anklager hvem. Omskrivingene handler om en risiko og om neste steg. De er ikke blitt hyggeligere. «Håp» betyr her en forventning om at noe skjer videre.
Annonse
Undertitlene fulgte samme oppskrift. I saken om festene sto det opprinnelig «Arrangørerne genkender ikke det billede». Etter omskrivingen sto det «Arrangører ventes at gennemgå sikkerhedsprocedurer».
Eksempelet viser også en svakhet: Språkmodellen fikk bare se tittel og undertittel, ikke hele saken. Det den skrev om hva som ventes, er ikke kontrollerte opplysninger. I en redaksjon måtte en journalist ha sjekket hvert ord.
Mindre sinne – ikke mindre interesse
Åtti danskspråklige deltakere ble tilfeldig delt i to grupper. Alle leste én nøytral og tre konfliktfylte overskrifter. Den ene gruppen fikk de tre i original utgave, den andre fikk dem omskrevet.
Vi spurte hvor enige deltakerne var i at overskriftene la vekt på konflikt, uenighet eller splittelse. På en skala fra 1 til 5 svarte de som leste originalene, 4,1 i snitt. De som leste omskrivingene, svarte 3,2 – rundt en femtedel lavere.
Nyheter skal opplyse oss om hva som er galt, men ikke på en måte som splitter oss fra hverandre.
Samtidig fant vi ingen tegn til at interessen sank. Deltakerne hadde mer lyst til å lese, like og dele de omskrevne sakene enn den nøytrale.
Men kunne det hende at omskrivingen hadde en pris? Altså, opplevde deltakerne de omskrevne overskriftene som mindre rettferdige, og var viljen til å betale for nyheter lavere? Vi fant ingen sikker forskjell, men tallene lå litt lavere for omskrivingene, og utvalget er lite.
Noe «glansbilde» var det heller ikke: Vi fant ingen forskjell i positive følelser, mens sinne, fiendtlighet og irritasjon økte mindre hos dem som leste omskrivingene.
Annonse
Poenget er derfor ikke at nyheter skal bli hyggelige. En mulig forklaring er at en overskrift som bare forteller hvem som anklager hvem, inviterer leseren til å ta parti. Når den i stedet viser et mulig neste steg, blir saken fortsatt viktig – men mindre som en oppfordring til å velge side.
Begrensningene er klare. Dette er en kortvarig leseopplevelse med 80 deltakere og tre danske overskrifter, ikke et langtidsforsøk i en ekte nyhetsapp. Vi målte hva deltakerne selv oppga, ikke hva de klikket på. Vi vet ikke om effekten holder over uker, eller om den påvirker hva folk faktisk tror.
Journalisten må ha siste ord
Omskriving må aldri bli et skalkeskjul for å skjule uenighet eller pynte på ubehagelige fakta. Likevel peker funnene mot noe konkret: Anbefalingssystemer trenger ikke bare jakte klikk. De kan også ta hensyn til hvordan en sak føles.
Kunstig intelligens gjør slike justeringer mulige i stor skala. Da blir det enda viktigere at journalistene beholder kontrollen over hva som er sant, og hva som bare er en annen måte å si det på.
Nyheter skal opplyse oss om hva som er galt, men ikke på en måte som splitter oss fra hverandre.
