Marerittet på tundraen:
Møt Svalbards åttebeinte beboere

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Bør du være forsiktig når du setter deg ned på tundraen? Sørge for å ha tykke bukser for å unngå å bli bitt? Teipe anklene så de ikke kan smette inn og bite deg med sine giftige huggtenner når du ikke ser? Kanskje.

Navn fra folkeeventyrene

På Svalbard finnes det 17 arter edderkopper, for det meste små, svarte individer som du finner løpende på og under steiner, eller blant plantene. I noen områder, som Endalen, kan de ses i store antall, men setter du deg på huk og ser deg rundt, vil de finnes nesten overalt.

For oss vil de kanskje være vanskelige å se, siden de bare er noen få millimeter lange, men våre åtteøyde beboere kommer ikke til å overse deg.

De fleste edderkoppene på Svalbard er det man på engelsk ofte kaller «money spiders», et navn de har fått fra kjente folkeeventyr som sier at hvis de lander på deg, vil de veve deg et sett nye, dyre klær av silketrådene sine.

Denne gruppen edderkopper er svært mangfoldig med over 5 000 arter på verdensbasis, og de er viktige som rovdyr på bladlus i kornåkrer.

Overvintrer ved hjelp av kjemikalier

Selv om vintrene er lange og kalde på Svalbard, med bakken ofte frosset fra november til juni, klarer disse dyrene å overleve her året rundt. Undersøkelser gjort under UNIS-kurset «AB-329 Winter Ecology» har vist at disse edderkoppene kan overleve vinteren ved temperaturer under −12 °C, og der det er et godt snølag, slik at jordtemperaturen sjelden er kaldere enn dette.

I tillegg unngår edderkoppene å fryse ved hjelp av en kombinasjon av kjemikalier som senker frysepunktet i kroppen deres, på samme måte som frostvæske i en bilradiator, og smarte proteiner som binder til eventuelle iskrystaller og hindrer dem i å vokse. Dette betyr at de ikke trenger å kolonisere Svalbard på nytt hver sommer.

Men hvor kom de fra opprinnelig, og hvordan kom de hit? Svalbard var tross alt dekket av is for bare noen få tusen år siden, og edderkopper kan ikke fly. Eller kan de det?

Flyr over 30 kilometer, som ballonger

Edderkopper har kanskje ikke vinger, men Svalbard-edderkoppene har en lur måte å spre seg langt via lufta. De flyr som ballonger! De kan nemlig spinne en helt spesiell type silke som er annerledes enn den som brukes til å lage spindelvev. På varme, fuktige dager med lett vind klatrer edderkoppene til et høyt punkt og spinner en enkelt tråd som de slipper ut i vinden.

Etter hvert tar vinden tak i tråden og løfter edderkoppen opp i lufta. Det antas også at de kan utnytte naturlige elektriske felt og ladning på silketråden for å få de små kroppene til å levitere.

Uansett hvilken metode som benyttes, har edderkoppene, når de først er i lufta, ingen kontroll over hvor de lander. Men det er kjent at de av og til tilbakelegger enorme avstander. De fleste lander på bakken innen mindre enn 30 km, men flyvende edderkopper har tidligere blitt samlet inn fra luften hele 600 km fra land.

Det er også ved hjelp av ballongmetoden at man tror enkelte edderkopper har klart å kolonisere de avsidesliggende antarktiske øyene, noe som involverer enda større avstander.

Opp i høyden

De kan også fanges i store høyder. På 1930-tallet ble todekker-fly brukt til å samle inn insekter og andre dyr i atmosfæren over mange år. Disse flyturene viste at enkelte ballongflyvende edderkopper kan forekomme helt opp til 4 500 meter over bakken.

Denne evnen til å fly som en ballong gjør at disse edderkoppene kan kolonisere områder veldig raskt. Blant de første kolonistene på den nyfødte islandske vulkanøya Surtsey var nettopp edderkopper.

Edderkopper er også tidligere blitt funnet på nyoppdaget land foran tilbaketrekkende isbreer på Svalbard, før plantene hadde rukket å få fotfeste. Selv Charles Darwin ble forbløffet over denne spredningsevnen; noe han kommenterte at var «uforklarlig», da han var 100 km ute på havet og så dem komme om bord på skipet sitt HMS Beagle.

Så. Bør du være redd for edderkoppene på Svalbard?

Sannsynligvis ikke. De er små, men samtidig viktige elementer i den mangfoldige krypdyrfaunaen vi har rundt oss og som vi vanligvis ikke legger merke til. For eksempel er de viktig mat for rugende snøspurv som trenger et proteinrikt kosthold for sine voksende unger.

Men trenger du å frykte bitt fra dem? Nei, disse små åttebeinte dyrene utgjør ingen fare for oss. Selv om de som edderkopper flest har gift, er de altfor små og skjøre til å skade oss mennesker. Vi trenger heller ikke bekymre oss for at de skal snike seg inn i husene våre. De naturlige artene på Svalbard har ingen interesse av hjemmene våre.

Så kanskje trenger vi ikke være så veldig redde for dem under årets Halloween. Det vil si, med mindre Aragogs sinte fettere dukker opp.

Nytt fra forskersonen:

Hva er galt med en baby i lyse, naturfargede tekstiler?

På jobbsøk? Da trenger du «myke ferdigheter». Men hva betyr det?