Annonse
Norske elver har blitt to grader varmere
POPULÆRVITENSKAP: Sommertemperaturen i norske elver har steget med omtrent to grader siden 1990. Oppvarmingen går raskest i nord, og hyppigere hetebølger i vannet kan gi problemer for laksefisk og fiskere.
Publisert
Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale snittet, og i Arktis går det omtrent dobbelt så fort igjen. Men hva skjer med vanntemperaturen i norske elver?
De fleste har vel en følelse av at vannet også blir varmere, men dokumentasjonen på dette er faktisk ganske begrenset for norske vassdrag samlet sett. Om vi ser bort fra analyser av enkeltvassdrag mangler det overordnede analyser av hvordan vanntemperaturen i norske elver har utviklet seg de siste tiårene.
Og varmere vær gir ikke nødvendigvis varmere vann: Økt snø- og bresmelting kan kjøle ned elvene, det samme kan mer nedbør og påvirkning fra grunnvann. Motsatt kan tørkeperioder kan gjøre somrene mer ekstreme.
Konsekvenser for fisk og fiske
Temperaturøkninger kan føre til at kaldtvannstilpassede fiskearter som røye og ørret taper i konkurransen mot mer varmekjære arter – eller presses oppover i høyden og nordover. Det samme gjelder vanninsekter og andre smådyr som er tilpasset kjølige temperaturer. Varmt vann kan også gi gunstigere forhold for spredning av sykdommer.
At nordområdene og Arktisk varmes opp raskere enn resten av verden, er godt dokumentert. Dette fenomenet kaller vi «Arktisk forsterkning».
Varmeperioder gjør også livet surt for sportsfiskere. Med over 20 grader i vannet i lengre tid kan såkalt «fang-og-slipp» bli uforsvarlig, fordi fisken tåler stress og håndtering dårligere i det varme og mer oksygenfattige vannet.
De siste årene har flere populære laks- og ørretelver i perioder vært stengt for fiske på grunn av for høy vanntemperatur, med konsekvenser for både fisk, fiskere, grunneiere og lokalsamfunn.
Data fra 73 elver
Annonse
Mest lest
For å dokumentere temperaturutviklingen i norske vassdrag, analyserte vi temperaturmålinger gjort av Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) fra 1990 til 2025 i 73 elver som er lite påvirket av vannkraft og urbanisering.
Resultatene viser dermed effekter av storskala endringer i vær og klima, ikke av regulering og andre lokale forhold. Og resultatene var tydelige: Vanntemperaturen økte i alle måneder utenom vintermånedene desember til februar.
Økningen var størst i juni og juli, med henholdsvis 0,6 og 0,52 grader per tiår. Det tilsvarer omtrent to grader varmere sommervann i dag enn i 1990. Også høsten har blitt varmere, med 0,43 grader per tiår i september. Dette er ganske store endringer, og de er på størrelse med det vi finner for lufttemperaturen.
Lufta forklarer ikke alt
Vi fant ingen tydelig sammenheng mellom hvor mye lufta og vannet ble varmere i det enkelte nedbørfeltet. Dette kan trolig forklares med at snøsmelting, variasjoner i vannføring og kaldt grunnvann kan bidra til å «frikoble» vanntemperaturen fra lufttemperaturen lokalt.
En elv med mye høyfjell og snø i nedbørfeltet vil eksempel varmes mindre opp av varmt vær enn en elv med lite smeltevann.
Arktisk forsterkning i elvene
At nordområdene og Arktisk varmes opp raskere enn resten av verden, er godt dokumentert. Dette fenomenet kaller vi «Arktisk forsterkning». Analysene våre viser at denne effekten også gjelder for elver. Fra juli til september har oppvarmingen gått betydelig raskere i nord.
Annonse
Helt konkret ser vi at julitemperaturen i de nordligste elvene (rundt 70 grader nord) har steget med mer enn 0,7 grader per tiår – omtrent 2,5 grader fra 1990 til 2025. Dette er mer enn dobbelt så raskt som i de sørligste elvene, hvor økningen var rundt 0,3 grader per tiår, eller 1,1 grader over de 35 årene.
Flere varmeepisoder stresser laksefisk?
Men det ikke bare gjennomsnittstemperaturen som er viktig: Hetebølger og ekstreme varmeepisoder kan være spesielt utfordrende for de kaldtvannskjære laksefiskene som dominerer fiskefaunaen i norske vassdrag. Har slike varmeeposider blitt vanligere?
Generelt forventer vi at elvene vil fortsette å bli varmere om den globale oppvarmingen fortsetter, og kanskje enda raskere når snø- og bresmeltingen på sikt avtar.
For å undersøke dette, talte vi opp lengre perioder med sammenhengende vanntemperatur over 20 grader, som vi vet kan være stressende for den vanligste fiskearten i elvene våre – nemlig ørreten.
Vi fant ut at slike episoder har blitt omtrent dobbelt så vanlige. I lavlandselver på Sørlandet har sannsynligheten økt fra 20 til 50 prosent fra 1990 til 2025. I nord og litt opp i høyden er sannsynligheten for slike episoder fortsatt lav, men nord for polarsirkelen er den nå rundt fire-fem prosent, mot under én prosent i 1990.
Tiltak kan dempe effektene
Hvordan vil dette utvikle seg i framtiden? Generelt forventer vi at elvene vil fortsette å bli varmere om den globale oppvarmingen fortsetter, og kanskje enda raskere når snø- og bresmeltingen på sikt avtar.
Å sikre gode kantsoner som gir skygge, nok vann i elvene om sommeren (økologisk forsvarlig minstevannføring i regulerte elver) og tilgang på kaldtvannsrefugier som dype kulper og grunnvannstilsig, blir dermed ekstra viktig for å styrke elveøkosystemenes motstandsdyktighet mot oppvarming i framtiden.
Annonse
Kilde:
Thrane, J.-E., Eriksen, T. E., de Wit, H., Sample, J. E., & Jackson-Blake, L. A. (2026). Temperature trends in Norwegian rivers from 1990 to 2025 are strongly amplified by latitude. Journal of Hydrology: Regional Studies, 68, Article 104148. https://doi.org/10.1016/j.ejrh.2026.104148
Nytt fra forskersonen:
