Noe mangler i klima­politikken. Vi trenger transformasjon, ikke bare flomvern

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I 2024 oppnevnte regjeringen Støre et ekspertutvalg for klimatilpasning. Utvalget fikk i oppdrag å utrede de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner. Det skulle også identifisere hvor det er størst potensial for å redusere klimarelatert risiko gjennom tiltak.

Rapporten gir viktige bidrag til forståelsen av klimarisiko og hvordan vi kan vurdere kostnader og nytte av ulike tilpasningstiltak. Men den viderefører også en for snever forståelse av hva klimatilpasning krever.

Langsiktig og sammensatt risiko 

Klimatilpasning kan ikke begrenses til å beskytte bygninger, veier og annen infrastruktur mot flom, skred og ekstremvær. Vi må også forberede oss på klimaendringenes konsekvenser for naturmangfoldet, for mat- og energiforsyningen, og for økonomien vår når klimaendringer rammer andre deler av verden.

Skal Norge tåle framtidens klimaendringer, må Klima- og miljødepartementet sørge for at oppfølgingen av ekspertutvalgets rapport også fanger opp de mer langsiktige og sammensatte klimarisikoene.

Metodiske begrensninger og glemte risikoer

Utvalget trekker selv fram at samfunnets velferd påvirkes av størrelser som er krevende å verdsette i kroner og øre. På områder som tap av naturmangfold har dagens samfunnsøkonomiske rammeverk klare begrensninger.

Vi mener det er nødvendig å vesentlig styrke kunnskapen om samspillseffektene mellom klimaendringer og de øvrige driverne for naturtap (arealbruk, invasjon av fremmede arter, overhøsting, og forurensning). Her er vi heldigvis på linje med en underlagsrapport til ekspertutvalget.

En annen svakhet ved dagens samfunnsøkonomiske rammeverk er håndteringen av grenseoverskridende klimarisiko. Et eksempel: Land som Norge importerer mat eller råvarer til produksjon av husdyrfôr fra utsettes for flom eller hetebølger. Slike hendelser kan ramme norsk økonomi og matforsyning selv om vi ikke opplever tilsvarende klimaendringer her hjemme.

Klimarisikoen følger med varene vi importerer. En tidligere offentlig utredning, om klimarisiko fra 2018, og flere nyere nordiske studier viser at økonomiske konsekvenser av grenseoverskridende klimarisiko kan bli betydelig større enn konsekvensene av naturskadehendelser utløst av lokale klimaendringer.

Ekspertutvalget erkjenner at kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tap av naturmangfold og konsekvenser av grenseoverskridende klimarisiko er mangelfullt og derfor krevende å modellere. Utvalget tilrår derfor forsterket forskning på området – et forslag vi sterkt støtter.

Behovet for et transformasjonsperspektiv

I møte med sammensatte klimarisikoer og økologiske vippepunkter viser forskningslitteraturen at fysiske tiltak og gradvise justeringer av samfunnet ikke er tilstrekkelig. Vi trenger også større samfunnsendringer – det FNs klimapanel på engelsk omtaler som «transformation».

I Norge er begrepet oftest oversatt med «omstilling», men da oftere brukt om utslippskutt og økt produksjon av fornybar energi knyttet til «det grønne skiftet» - i mindre grad til klimatilpasning.

Vi mener det er avgjørende at norsk politikk tar inn over seg at transformasjon også omfatter klimatilpasning, og at transformasjon innebærer en mer radikal samfunnsendring enn det som oftest legges inn i det norske begrepet «omstilling».

Behov for styrking av kommunenes rolle

I rapport «Mer klimarobuste kommuner» fremhever Kommunesektorens organisasjon (KS) at det er behov for å tenke «større» i arbeidet med klimatilpasning. Det innebærer at kommuner og fylkeskommuner i det videre arbeidet må fungere som plattformer for transformasjon, mens staten må bidra med spisskompetanse og finansiering.

I en situasjon med trang kommuneøkonomi er målrettede statlige tilskudd avgjørende for å stimulere til kommunal innsats på områder utenom lovpålagte oppgaver.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2027 om å samle tilskuddsordninger for klima, natur og tilpasning kan i teorien være fornuftig, men fornuften forvitrer når regjeringen samtidig foreslår å halvere tilskuddet.

Siden 2016 og frem til i fjor har tilskuddene til klimatilpasning vært under 5 prosent av de samlede tilskuddene. Vi mener det er avgjørende å styrke, ikke svekke, statlige tilskudd til kommunal klimatilpasning.

Unngå feiltilpasning – også når vi kutter utslipp

FNs klimapanel advarer mot faren for feiltilpasning, der tilpasning utilsiktet enten flytter istedenfor å fjerne risikoen, øker klimagassutslipp, forsterker sosial ulikhet, eller reduserer naturmangfoldet.

Ekspertutvalget omtaler feiltilpasning først og fremst til et spørsmål om «for mye» eller «for lite» tilpasning, og avgrenser faren for feiltilpasning til de situasjonene der tilpasning som skjer «av seg selv» hos private aktører («autonom» tilpasning).

Vi mener det er avgjørende med et bredere perspektiv på faren for feiltilpasning, ikke minst å legge til grunn at også planlagt politikk kan føre til feiltilpasning.

Videre mener vi det er viktig å erkjenne at utslippskutt også kan føre til utilsiktede negative virkninger på klimarisiko - som at granplanting på Vestlandet for å binde karbon kan øke skredfaren – og å ha oppmerksomhet om denne faren i utslippsdelen av klimapolitikken.

Veien videre for nasjonal styring

Det nye nasjonale styringssystemet for klimatilpasning som regjeringen lovet i den siste stortingsmeldingen om klimatilpasning – med periodiske analyser av klimarisiko på nasjonalt nivå og rapportering til regjeringens Grønne bok – gir en gyllen anledning til å innarbeide våre forslag til styrking av klimatilpasningspolitikken:

• Samfunnsøkonomiske analyser må utvikles til å inkludere tap av naturmangfold og grenseoverskridende klimarisiko.

• Klimatilpasningspolitikken må utvides til også å omfatte behovet for langsiktig transformasjon av samfunnet.

• Kommunene må få et styrket økonomisk handlingsrom til å gjennomføre både kortsiktige og langsiktige klimatilpasningstiltak.

Vi oppfordrer staten til å ta imot KS' tilbud om at kommunene skal fungere som plattformer for transformasjon. Men det forutsetter at staten også stiller opp med nødvendig kompetanse og finansiering.

Nytt fra forskersonen:

Kanskje det smarteste spørsmålet helsevesenet har tatt i bruk

Hver femte nordmann har denne lidelsen