Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er ikke hverdagskost å bli beskyldt for rasisme. Eller rettere sagt at Dagen bidrar til å spre «den rasistiske diskursen», som det heter i innlegget som 17 stipendiater ved MF vitenskapelig høyskole har skrevet. 

Urovekkende nybegynnerfeil

Samfunnsdebatten kan være hard, men denne typen beskyldninger hører altså med til sjeldenhetene. Heldigvis.

For det å være rasist, fremme rasisme eller spre rasistisk tankegods er noe av det mest alvorlige man kan gjøre i samfunnsdebatten.

les innlegget fra mf-stipendiatene:

Antimuslimske budskap er ikke legitim institusjons­kritikk

Å ytre seg hatefullt mot noen på grunn av deres hudfarge, rase, religion eller etniske opphav er noe de aller fleste - åpenbart også vi i Dagen - tar sterk avstand fra. 

Men stipendiatene ved MF gjør en klassisk feil. De sauser sammen kritikk av en religion med hat mot religionens tilhengere. Det er jo to helt forskjellige ting. 

Egentlig er det ganske urovekkende at MF-ansatte gjør en så grunnleggende feilkobling. En nybegynnerfeil, rent ut sagt. 

Skulle beskytte konservativ kristen tro

Hat mot muslimer er livsfarlig, kritikk av islam er livsviktig. Dagen har i alle år holdt det skillet veldig høyt.

For i et fritt demokratisk samfunn må alle tankesystemer og maktstrukturer, inkludert de religiøse, tåle et kritisk søkelys. Det gjelder også islam, den religionen som de siste tiårene har vokst klart mest i Europa. 

Den islamske tro er i ferd med å bli en religiøs maktfaktor i vår del av verden, Norge inkludert. Og nå begynner den å spille en mer fremtredende rolle også på den viktigste og mest ikoniske kristne utdannelsesinstitusjonen her i landet, MF vitenskapelig høyskole. 

Det er et historisk faktum at denne institusjonen opprinnelig ble startet for å fremme og beskytte konservativ kristen tro. Det konservative er som kjent forlatt for lenge siden. 

Nå er spørsmålet om også det kristne preget er i ferd med å svekkes til fordel for et mer allmenreligiøst grunnlag, der også islam får mer plass. 

Ikke et angrep på Qureshi

Det er ikke fordomsfullt å ville diskutere kristendommens posisjon ved MF vitenskapelig høyskole. For dette er altså en institusjon som fortsatt ber om kristenfolkets penger og holder seg med egne bønner for kirkeoffer til MF. 

Denne debatten har vi selvfølgelig full rett til å reise. Og vi hadde satt pris på å kunne gjøre det uten å få slengt rasisme-beskyldninger mot oss. 

Når Dagen i denne sammenhengen har omtalt MFs ansettelse av koran-forskeren Zeshan Ullah Qureshi, er ikke dette et angrep verken på ham personlig eller på hans faglige kvalifikasjoner. Men Dagen har rett og slett en annen oppfatning av hva MF burde prioritere. 

Det må da være helt legitimt. 

Interessant og relevant bakgrunn

Og det er heller ikke diskriminerende, slik de 17 stipendiatene påstår, at Dagen påpeker den religiøse bakgrunnen til koran-forskeren. Selvfølgelig er det et journalistisk nyhetspoeng at en person med fortid som imam i Islam Net (vi har aldri påstått at det var en betalt ansettelse) og ni års islam-studier i verdens verste muslimske diktatur, blir ansatt ved Norges mest prestisjetunge kristne høyskole. 

Den bakgrunnen er tydeligvis relevant og interessant også for MF selv, siden de har ønsket seg akkurat hans kompetanse. 

Så konstaterer vi at Qureshi i en artikkel i Khrono beskriver sine ni år i Medina i Saudi-Arabia som en slags type avradikaliseringsprosess. Han endte opp med ville satse på en karriere som forsker og ikke imam. 

Kan stipendiatene oppklare?

Vi er selvfølgelig åpen for at folk kan endre seg langs livsveien. Disse signalene er positive. 

Men når vi så leser Vårt Lands helt ferske intervju med Qureshi blir vi mer usikre. Vi sitter fortsatt igjen med spørsmål om hva MF-forskeren faktisk mener om alt fra islamsk dødsstraff for homofile til om det er greit for en muslim å ønske «god jul». 

Kanskje de 17 stipendiatene kunne spurt kollegaen sin og bidratt til å oppklare dette?

Nytt fra forskersonen:

Én samtale kan få forsknings­­formidlingen til å blomstre

Barnehagelærere blir brakt til taushet av kollegaer med lengre erfaring