Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg har erfart hvordan enkle, men målrettede samtaler med forskere kan gi økt kunnskap og forståelse for forskningskommunikasjon og motivere til mer aktivitet.

Fra utfordring til mulighet

Noen forskere tenker at forskningskommunikasjon er vanskelig, tidkrevende og utenfor deres kompetanseområde. I et pilotprosjekt hvor vi hadde samtaler med seks forskere, har vi sett hvordan refleksjon og dialog kan åpne for nye måter å tenke på. 

Dialog om hva forskningskommunikasjon faktisk kan være – utover kronikker og medieoppslag – ga ny forståelse. Forskerne så at små, konkrete grep kan gjøre en stor forskjell, og at forskningskommunikasjon kan inngå naturlig i deres arbeid.

Før samtalen fikk forskerne i oppdrag å gjøre en kort refleksjon rundt egne muligheter i forskningskommunikasjon. Selv denne lille øvelsen hjalp dem til å se hva de kan gjøre for å kommunisere bedre. 

Det skal med andre ord lite til for å kunne skape nye tanker om egen forskningskommunikasjon.

Piloten inngikk i prosjektet Sunne valg for alle ved UiT Norges arktiske universitet.

Samtale som verktøy

For å gjøre forskningskommunikasjon til en naturlig del av forskningen, må forskerne planlegge formidling gjennom hele prosjektet. Som et bidrag til dette, har vi utviklet en mal for en samtale. Denne må gjerne ledes av en kommunikasjonsrådgiver.

Samtalen skal vekke nye ideer hos forskeren om hva forskningskommunikasjon kan være. Spørsmål og innspill utfordrer forskeren til å tenke over hvordan samfunnet kan ha nytte av forskningen og hvilke budskap som kan være viktige overfor ulike målgrupper.

Det handler også om å tenke på formidling som noe som kan testes og justeres underveis. For eksempel i form av enkle formidlingsprodukter som kan tilpasses målgruppen. Det kan være å holde foredrag for interesseorganisasjoner, skrive innlegg til fagforeningstidsskrifter eller bidra i en arbeidsgruppe.

Kjernen i dette arbeidet er å flytte fokuset fra å bli sett til å bli brukt. Gode nyhetsoppslag er verdifulle, men forskningens mål er å komme til nytte. For å oppnå dette, må vi bevege oss bort fra idéen om formidling kun som et sololøp mot en stor scene, og heller se på det som en praksis der kunnskapen bygges om til verktøy. Også i samarbeid med dem som faktisk skal bruke den.

Fra elfenbenstårn til nytteverdi

I våre samtaler merket vi en lettelse hos forskerne da vi løftet blikket fra «nyhetssak eller ikke» til et bredere kart. Å synliggjøre at det også fins mange mindre plattformer for formidling, vil kunne øke aktiviteten. Det gir flere muligheter for forskere som ikke liker så godt å stå i rampelyset eller ikke er komfortabel med formidling rettet mot «alle».

Forskerne så også at brukerinvolvering kan være en formidlingsstrategi. At det både er legitimt og lurt å la målgruppen selv definere hva som er god formidling for dem.

les også:

Slik kan vi sikre at norsk forskning når ut til de som trenger den mest

Brukermedvirkning er ikke bare et krav i mange utlysninger om forskningsmidler. Det er også en metode som bør prege hele forskningsprosessen – fra første idé til resultatene er forstått og tatt i bruk. Først da har vi virkelig og troverdig forlatt elfenbenstårnet. Først da kan vi snakke om forskning med etterklang.

Enkle grep til store mål

Hvis vi mener alvor med å styrke forskningens nytte, må vi endre praksis, ikke bare retorikk. Vår erfaring viser at det første steget ikke trenger å være stort. 

For den enkelte forsker handler det om å starte i det små. Avtal én samtale, velg én målgruppe, formuler ett budskap, og lag ett enkelt produkt som kan testes. Legg inn brukersamtaler før, under og etter publisering, og juster underveis. Hold fokus på at forskninga skal bli brukt, og la målgruppen være med på å definere hva som er god formidling for dem.

Skal vi troverdig forlate elfenbenstårnet, må forskningens verdi måles i hvordan den settes i arbeid. Veien dit trenger ikke å være bratt. Den begynner med noe så enkelt som en god samtale.

Kilde:

• Link til rapporten (inkludert samtaleverktøyet) som ble skrevet i forbindelse med dette prosjektet: https://en.uit.no/ansatte/person?p_document_id=44126

Nytt fra forskersonen:

Slik bruker Donald Trump og Det hvite hus religion som politisk propaganda

Hva skjer med deltagerne på Team Pølsa når de kommer hjem igjen?