Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det stilles stadig høyere krav til at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Det er derfor et paradoks at barnehagelærere må legge fra seg teorien de har med seg fra høgskolen når de endelig begynner å jobbe i barnehage (kilde). 

Nyere forskning (kilde) viser nemlig at nyutdannede barnehagelærere, men også barnehagelærere som har jobbet noen år, blir brakt til taushet av kollegaer med lang erfaring. Det viser seg at akademisk, teoretisk kunnskap taper mot erfaringskunnskap. 

Barnehagelærerne med kortere erfaring forteller oss at: 

«Det er ofte de eldre som møter oss med motstand. De gjør ting slik de alltid har gjort det»

«Det koker ned til rang, hierarki, alder, ansiennitet og hva erfaring du har»

«De som har jobbet i 10-15 år har høy stemme» (Halland & Winje, 2022; Winje & Halland, 2025). 

Dette tyder på at den pedagogiske praksisen i barnehagen ikke er tuftet på forskningsbasert kunnskap, men er en kultur som verner om private praksiser og rutiner fremfor faglige refleksjoner og utvikling.

Tausheten blir barnehagelærerens overlevelsesstrategi

Vi synes det er oppsiktsvekkende når barnehagelærere forteller om assistenter, fagarbeidere og ledere som «lukker» samtalen og som stilner barnehagelærerens kritiske stemme. 

De sier:

«Jeg har skjønt at det er trygt og godt å ikke stille for mange spørsmål»

«Jeg har møtt mye motstand, og det er ikke åpning for diskusjoner» 

«Det er kjempevanskelig å bruke sin kritiske stemme, fordi en blir jo virkelig motarbeidet»

I våre studier kan det se ut som at barnehagelærerne velger å tie. Dette kan skyldes at de opplever gjentatte avvisninger på sine initiativ og at de ikke blir anerkjent av sine kollegaer. Kollegaene, på sin side, ser ikke barnehagelærernes initiativer som en invitasjon til å engasjere seg i noe nytt. 

Når en nyere ansatt barnehagelærer utfordrer etablerte rutiner, kan det føles som et personlig angrep for de som har jobbet der lenge, som blant annet sier: 

«Dette har vi prøvd før!» og «Når jeg har vært borte fra jobb har assistenten endret tilbake til slik det var før». 

De nye initiativene til de ferskere barnehagelærerne marginaliseres og motarbeides til fordel for barnehagens erfaringskultur. Slik mister barnehagen muligheten til å være en lærende organisasjon som tåler de eventuelle brytningene som kan oppstå mellom erfaring og forskningsbasert kunnskap. 

Når den praktiske, erfaringsbaserte kunnskapen får enerådende status, kan vi miste den faglige friksjonen som kan skape vekst og utvikling. Ledelsen er de som skal være pådrivere for utvikling, men når de også er låst i fortidens praksis, dør utviklings- og endringsmulighetene. 

En barnehage som bare repeterer seg selv risikerer at arbeidsmåtene de bruker er basert på gårsdagens antakelser fremfor morgendagens kunnskap.

Demokratiske fellesskap

Filosofen Hannah Arendt påpeker at et demokratisk fellesskap er avhengig av pluralitet, som betyr at ulike stemmer får klinge sammen og bli hørt. Frihet i et voksenfellesskap betyr ikke frihet til å gjøre som man vil, men frihet til å bringe noe nytt inn i verden gjennom dialog. 

Egen frihet fordrer altså de andres frihet. 

Det å være likeverdige i verden vil alltid innebære å bli tatt inn og samtidig tillate andre å få plass i verden. Våre funn tyder på at mange barnehager mangler dette rommet for demokratisk fellesskap når det gjelder barnehagelærere som sitter på akademisk kunnskap. 

Erfaring er en enorm ressurs, men må smelte sammen med akademisk kunnskap om barnehagen skal være en lærende organisasjon.

Vask vekk vanetenkningen

Skal vi ta samfunnsmandatet på alvor, må vi profesjonalisere hele barnehagepersonalet. Å profesjonalisere hele personalet i en barnehage handler både om å skape et sterkt profesjonsfellesskap barnehagelærerne imellom, og å etablere et kollegafellesskap der alle ansatte, uavhengig av utdanningsbakgrunn, tar i bruk felles kunnskap, ferdigheter og etiske holdninger i arbeidet. 

Dette betyr at barnehagelærerne som har utdanning skal bruke sin kunnskap, mot og dømmekraft i sitt lederskap for å oppfylle rammeplanens mål og føringer. Det krever ledere som våger å stå i spenningen mellom erfaring og forskningsbasert kunnskap, og ansatte som ser på akademisk kunnskap som en invitasjon til utvikling. 

Det er først når vi vasker barnehagen for gammel vanetenkning at barnehagen kan bli den lærende organisasjonen som rammeplanen beskriver.

Nytt fra forskersonen:

Hundre prosent sykelønn fra første dag virker selvsagt i dag. Slik har det ikke alltid vært

Netthat er ikke bare et snevert problem på sosiale medier