Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De økonomiske rammene i norsk akademia har blitt strammere, og det blir vanskeligere å rekruttere og holde på de beste talentene. Ofte er vilkårene bedre i privat næringsliv, eller andre deler av offentlig sektor.

For å sikre kvalitet i undervisning, forskning og innovative løsninger, er vi helt avhengig av god rekruttering til forskerstillinger, også i en tid med trange økonomiske rammer. Da er det viktig å styrke ordninger som lar oss utvikle talentene tidlig og på en kostnadseffektiv måte. 

En slik ordning har allerede eksistert i mer enn 20 år ved de medisinske fakultetene, nemlig Forskerlinjen.

Flere fortsatte å forske etter fullført forskerlinje

Forskerlinjen ble opprettet i 2002 for å bøte på en urovekkende utvikling. Stadig færre leger engasjerte seg i biomedisinsk forskning. De fire medisinske fakultetene gikk derfor sammen om å opprette et forskerlinjeløp, innskutt i medisinstudiet. Studentene skulle utføre studiet over syv i stedet for seks år, og i løpet av studietiden gjøre forskningsarbeid verdt to fulle årsverk. 

Etter fullført studium skulle de sitte igjen med 120 studiepoeng og være godt i gang med en PhD. Det var ingen selvfølge at dette skulle appellere til studenter som allerede brukte store deler av fritiden på harde studier. 

Forskerlinjen stiller nemlig store krav til kandidatene og det var frykt for at mange ville hoppe av underveis, som følge av for stor arbeidsbelastning.

Da tidligere leder for Forskerlinjen ved NTNU, Geir Wenberg Jacobsen, nedtegnet sine erfaringer i 2019, var det likevel ikke overbelastning, men snarere for liten arbeidsbelastning som var fellesnevneren blant avhopperne. 

Studenter som derimot har funnet seg godt planlagte prosjekter og som fikk regelmessig veiledning, gjennomførte i stor grad forskerlinjen. Etter fullført studium fortsatte de fleste å forske og en stor andel fullførte en PhD, særlig blant kvinnene. 

Flere unge leger oppnår forskerkompetanse

Det er altså grunn til å tro at tidlig vitenskapelig rekruttering gjør det enklere for studenten å forestille seg en fremtid som forsker. Samtidig er steget fra studenttilværelsen inn i en stilling med stipendiatlønn, betydelig lettere enn å forlate en bedre betalt jobb senere for å starte en akademisk karriere. 

Øremerkede midler til forkortede PhD-løp etter Forskerlinjen, kan derfor ha bidratt til å gjøre Forskerlinjen attraktiv.

En studie der det ble undersøkt hva som hadde skjedd etter gjennomgått forskerlinjeløp, viste at opprettelsen av linjen virket etter intensjonen. Å ha gjennomført Forskerlinjen ga nemlig ti ganger så stor sjanse for å fullføre en PhD og studentene bruker også langt kortere tid på sitt PhD-studium enn andre nyutdannede leger. 

I tillegg har Forskerlinjen bidratt til at flere leger oppnår forskerkompetanse i ung alder, noe som i sin tur gir flere forskerår, og mulighet for toppkarrierer. Siden har andre profesjonsutdanninger fulgt etter, og det er nå mulig å bli forskerlinjestudent innen både odontologi og psykologi.

Må bli en attraktiv mulighet for studentene

Til tross for de åpenbare fordelene ved å ta Forskerlinjen, så er rekruttering av studenter fortsatt en utfordring. Mange kvier seg for å bruke et ekstra år på studiet. Det er urovekkende, all den tid vi har behov for flere leger med kompetanse innen basalmedisin og forskning. 

Uten denne kompetansen vil kvaliteten på norsk medisinsk forskning og utdanningen bli svekket, noe som på sikt kan redusere kvaliteten på det norske helsevesenet. 

Derfor er det viktig å jobbe videre for å støtte opp rundt denne ordningen og sørge for at Forskerlinjen blir en attraktiv mulighet for studentene. Kanskje kan erfaringene også brukes til å utvikle tilbud ved flere studieretninger og sikre økt rekruttering til stillinger i norsk akademia.

(Denne teksten er delvis basert på et kapittel skrevet av Dietrichs til Akademiet for yngre forskere sin jubileumsbok. Dietrichs, Rogne, Nordengen, og Solberg er tidligere forskerlinjestudenter)

Kilde:

• Akademiet for Yngre Forskere - De Første 10 Årene; 2025.

Aktuelt fra forskersonen:

KI kan ikke skape noe genuint nytt

Dette bekymrer unge i Norge mest