Forskerlinje: Tidlig vitenskapelig rekruttering gjør det trolig enklere for en student å forestille seg en fremtid som forsker, ifølge kronikkforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Norge trenger flere forskere. Da må vi rekruttere tidligere
KRONIKK: For første gang på 55 år er det nedgang i antall forskere. Ved norske universiteter og høyskoler var det 770 færre forskere i 2024 sammenlignet med 2023.
Erik Sveberg Dietrichs, nestleder i Akademiet for yngre forskere (AYF), professor og overlege ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, UiO / OUS Tormod Rogne, medlem i AYF, professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO Carl Tollef Solberg, medlem i AYF og professor ved Senter for medisinsk etikk, UiO Kaja Nordengen, medlem i AYF, overlege ved nevrologisk avdeling, OUS og førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt, UiOErik Sveberg Dietrichs, nestleder i Akademiet for yngre forskere (AYF), professor og overlege ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, UiO / OUS Tormod Rogne, medlem i AYF, professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO Carl Tollef Solberg, medlem i AYF og professor ved Senter for medisinsk etikk, UiO Kaja Nordengen, medlem i AYF, overlege ved nevrologisk avdeling, OUS og førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt,UiO
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
De økonomiske rammene i norsk akademia
har blitt strammere, og det blir vanskeligere å rekruttere og holde på de beste
talentene. Ofte er vilkårene bedre i privat næringsliv, eller andre deler av
offentlig sektor.
For å sikre kvalitet i undervisning, forskning og innovative
løsninger, er vi helt avhengig av god rekruttering til forskerstillinger, også
i en tid med trange økonomiske rammer. Da er det viktig å styrke ordninger som
lar oss utvikle talentene tidlig og på en kostnadseffektiv måte.
En slik
ordning har allerede eksistert i mer enn 20 år ved de medisinske fakultetene,
nemlig Forskerlinjen.
Flere fortsatte å forske etter fullført forskerlinje
Forskerlinjen ble opprettet i 2002 for å bøte på en
urovekkende utvikling. Stadig færre leger engasjerte seg i biomedisinsk
forskning. De fire medisinske fakultetene gikk derfor sammen om å opprette et
forskerlinjeløp, innskutt i medisinstudiet. Studentene skulle utføre studiet
over syv i stedet for seks år, og i løpet av studietiden gjøre forskningsarbeid
verdt to fulle årsverk.
En studie (...) viste at opprettelsen av linjen virket etter intensjonen.
Forskerlinjen stiller nemlig store krav til kandidatene og det
var frykt for at mange ville hoppe av underveis, som følge av for stor
arbeidsbelastning.
Da tidligere leder for Forskerlinjen ved NTNU, Geir Wenberg
Jacobsen, nedtegnet sine erfaringer i 2019, var det likevel ikke
overbelastning, men snarere for liten arbeidsbelastning som var fellesnevneren
blant avhopperne.
Annonse
Studenter som derimot har funnet seg godt planlagte
prosjekter og som fikk regelmessig veiledning, gjennomførte i stor grad forskerlinjen.
Etter fullført studium fortsatte de fleste å forske og en stor andel fullførte en
PhD, særlig blant kvinnene.
Det er altså grunn til å tro at tidlig vitenskapelig rekruttering
gjør det enklere for studenten å forestille seg en fremtid som forsker. Samtidig
er steget fra studenttilværelsen inn i en stilling med stipendiatlønn,
betydelig lettere enn å forlate en bedre betalt jobb senere for å starte en akademisk
karriere.
Til tross for de åpenbare fordelene ved å ta Forskerlinjen, så er rekruttering av studenter fortsatt en utfordring.
Øremerkede midler til forkortede PhD-løp etter Forskerlinjen, kan
derfor ha bidratt til å gjøre Forskerlinjen attraktiv.
En studie der det ble undersøkt hva som hadde skjedd etter
gjennomgått forskerlinjeløp, viste at opprettelsen av linjen virket etter
intensjonen. Å ha gjennomført Forskerlinjen ga nemlig ti ganger så stor sjanse
for å fullføre en PhD og studentene bruker også langt kortere tid på sitt
PhD-studium enn andre nyutdannede leger.
I tillegg har Forskerlinjen
bidratt til at flere leger oppnår forskerkompetanse i ung alder, noe som i sin
tur gir flere forskerår, og mulighet for toppkarrierer. Siden har andre profesjonsutdanninger
fulgt etter, og det er nå mulig å bli forskerlinjestudent innen både odontologi
og psykologi.
Uten denne kompetansen vil
kvaliteten på norsk medisinsk forskning og utdanningen bli svekket, noe som på
sikt kan redusere kvaliteten på det norske helsevesenet.
Derfor er det viktig å
jobbe videre for å støtte opp rundt denne ordningen og sørge for at Forskerlinjen
blir en attraktiv mulighet for studentene. Kanskje kan erfaringene også brukes
til å utvikle tilbud ved flere studieretninger og sikre økt rekruttering til
stillinger i norsk akademia.
(Denne teksten er delvis basert på et kapittel skrevet av Dietrichs til Akademiet for yngre forskere sin jubileumsbok. Dietrichs, Rogne, Nordengen, og Solberg er tidligere forskerlinjestudenter)
Kilde:
Akademiet for Yngre Forskere - De
Første 10 Årene; 2025.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?