Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Unge i Norge er mer bekymret enn før, ikke bare for jobb og økonomi, men for selve planeten. Klimabekymring påvirker folkehelsen, og vi må ta det på alvor. 

Mens eldre holder seg nokså stabile i livskvalitet, har unge mellom 15 og 39 år opplevd en tydelig nedgang i både lykkefølelse og tilfredshet siden 2009. Fra å være den aldersgruppen som hadde det best, ligger de unge nå lavest. 

En viktig grunn er økt bekymring for fremtiden, der klimakrisen spiller en sentral rolle. Dette er ikke bare et problem for den enkelte; når så mange unge er utrygge, blir det en utfordring for folkehelsen. 

Hva er klimabekymring? 

Klimabekymring handler om uro knyttet til klimaendringer og miljøødeleggelser. Dette er ikke en overdrevet frykt, men en forståelig reaksjon på det som skjer rundt oss: ekstremvær, tap av dyrearter og usikkerhet om fremtiden. 

FNs klimapanel slår fast at klimaendringene allerede påvirker folks helse, både kroppen og psyken. Ekstremvær kan føre til traumer og tap, men også bekymringen i seg selv kan gjøre folk triste og utrygge, særlig unge. 

Studier viser at over halvparten av unge mellom 16 og 25 år føler seg triste, redde eller maktesløse på grunn av klimaendringene. I Norge har frykten for forurensing og miljøproblemer økt kraftig det siste tiåret, samtidig som livskvaliteten har gått ned. 

Det handler om mer enn klima 

Klimabekymring kommer ikke alene. Den henger sammen med andre former for uro: om jobb, økonomi, helse og vennskap. For mange unge handler klimabekymringen om konkrete spørsmål: Hvordan påvirker klimaendringene mine muligheter til et godt liv? 

Vi må derfor se klimabekymring som én del av et større bilde der mange typer usikkerhet virker sammen. 

Bekymring kan også være positivt 

Ny forskning skiller mellom ulike typer klimareaksjoner. Bekymring handler hovedsakelig om tanker om fremtiden, mens angst også omfatter følelsesmessige plager. Begge kan være normale når vi tenker på fremtidige trusler, og de kan få oss til å handle for å redusere den truende situasjonen. 

Det er avgjørende at unge ikke mister håpet. Et negativt fremtidsperspektiv, preget av manglende tro på endring, kan ha alvorlige konsekvenser for deres psykiske helse. 

Hva kan vi gjøre? 

Det handler om å skape forutsetninger for at unge kan håndtere klimabekymringen på gode måter. 

• Handling gjør en forskjell. FNs klimapanel viser at klimatiltak er bra for helsen. Grønne byområder, bedre kollektivtransport, renere luft. Alt dette er bra for både klima og folkehelse. Når unge ser at samfunnet tar grep, kan det hjelpe mot følelsen av maktesløshet. 

• Lytte og ta på alvor. Unge trenger at voksne tar bekymringene deres på alvor. Helsepersonell, lærere og foreldre har en viktig rolle i å vise at klimabekymring er normalt, samtidig som de hjelper unge til å håndtere det på gode måter. 

• Undervisning med håp. Klimaundervisning som bare fokuserer på katastrofer, kan gjøre det verre. Men undervisning som også viser løsninger og hva man kan gjøre, kan styrke både kunnskap og håp. 

• Fellesskap hjelper. Gode venner og nettverk virker beskyttende. Å delta i miljøorganisasjoner eller lokale initiativer kan gi følelse av mening, tilhørighet og at man får til noe. 

• Lære å håndtere egne følelser: Unge kan ha godt av å lære noen vanlige mestringsstrategier for å håndtere både klimabekymringer, men også andre bekymringer. Dette kan være å snakke med andre.

Klimabekymring blant unge viser at en hel generasjon vokser opp med usikkerhet. Den norske velferdsstaten har tradisjonelt vært god på å skape trygghet. Nå må vi finne nye måter å ta vare på unges psykiske helse i møte med store kriser. 

Ved å ta klimabekymring på alvor som et folkehelsespørsmål, kan vi bidra til at unge ikke føler seg alene eller hjelpeløse, men støttet og rustet til å bidra. Kanskje det viktigste vi kan gjøre, er å lytte, vise at vi bryr oss, og handle. 

Referanser: 

• Brophy, H., Olson, J., & Paul, P. (2023). Eco-anxiety in youth: An integrative literature review. International journal of mental health nursing, 32(3), 633–661. https://doi.org/10.1111/inm.13099 
• Hellevik, O., & Hellevik, T. (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(2), 104–128. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-02-02 
• IPCC, 2023: Climate Change 2023: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, H. Lee and J. Romero (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, pp. 35-115, doi: 10.59327/IPCC/AR6-9789291691647. 
• Parmentier, M. L., Weiss, K., Aroua, A., Betry, C., Rivière, M., & Navarro, O. (2024). The influence of environmental crisis perception and trait anxiety on the level of eco-worry and climate anxiety. Journal of anxiety disorders, 101, 102799. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2023.102799