USA ser til Norden i nye vaksineanbefalinger – men lærdommen handler om mer enn antall doser og vaksiner, skriver innsenderen..(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Barnevaksinasjon: USA lærer av Norge
KRONIKK: Da USA nylig presenterte nye anbefalinger for barnevaksinasjon, var erfaringer fra blant annet Norge og Danmark en del av sammenligningsgrunnlaget. Men ikke alt er like lett å sammenligne eller kopiere.
Adnan KisaAdnanKisaProfessor ved Institutt for helse og trening, Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
10. august 2026 signerte president Donald Trump en presidentordre som Det hvite hus omtaler som «Gold Standard Childhood Vaccine Recommendations». Anbefalingene innebærer at vaksiner mot 11 sykdommer anbefales rutinemessig til alle barn, mot 18 sykdommer i det amerikanske programmet i 2024.
Andre vaksiner skal i større grad vurderes ut fra risiko eller i samråd mellom foreldre og helsepersonell.
Bakgrunnen er en gjennomgang fra det amerikanske helsedepartementet, HHS. Her ble USAs program sammenlignet med programmene i 20 andre utviklede land, blant dem Norge, Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Canada, Australia og Japan.
En vaksineliste er lett å sammenligne. Det er vanskeligere å sammenligne – og enda vanskeligere å kopiere – systemet som får den til å fungere.
Rapporten viser at USA anbefalte flere vaksiner og flere doser enn sammenligningslandene. Det er en interessant observasjon. Men den forteller ikke hele historien.
Det finnes ingen fasit
Barnevaksinasjonsprogrammer er forskjellige fordi land har ulike sykdomsbilder, helsesystemer og prioriteringer. Det som er hensiktsmessig i ett land, trenger derfor ikke å være den beste løsningen i et annet.
HHS trekker særlig fram Danmark. Det danske programmet tilbyr alle barn gratis vaksinasjon mot ti infeksjonssykdommer. Danmark har dermed et relativt smalt universelt program, samtidig som oppslutningen er høy.
Norge viser noe av det samme. Her tilbys vaksiner gratis gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Programmet beskytter mot tolv sykdommer, og vaksinasjon er frivillig. Likevel får rundt 19 av 20 barn de fleste programvaksinene til omtrent riktig tid.
Annonse
En viktig del av både det norske og danske systemet er hvordan vaksinasjonen er organisert. Kombinasjonsvaksiner gjør at ett stikk kan beskytte mot flere sykdommer. I Norge kan små barn for eksempel få beskyttelse mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib-infeksjon og hepatitt B i samme injeksjon. MMR-vaksinen beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder.
Det betyr færre stikk og færre situasjoner der en dose kan bli glemt.
Vaksinasjonsdekning handler også om hvor enkelt det er å få vaksinen. I Norge følger helsestasjonen og skolehelsetjenesten barna gjennom oppveksten. Vaksinene er gratis, og dosene registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK.
Danmark har på samme måte et nasjonalt vaksinasjonsregister og sender påminnelser til foreldre når en vaksine nærmer seg eller mangler.
Slike praktiske forhold er viktige. Om foreldre må bestille flere legetimer selv, betale for konsultasjoner eller holde oversikt over mange separate doser, kan påvirke hvor lett det er å fullføre et vaksinasjonsforløp.
Dette er også et helseøkonomisk spørsmål. Flere konsultasjoner betyr mer tidsbruk både for familiene og for helsetjenesten. Et program kan derfor ikke vurderes bare ut fra hvor mange sykdommer det dekker. Man må også se på hvordan det gjennomføres, hva det koster å organisere, og hvor godt det faktisk når befolkningen.
Hva kan USA lære av Norden?
Annonse
Det er fornuftig at land sammenligner seg med hverandre når helsepolitikk utvikles. Norge og Danmark viser at det er mulig å ha frivillige vaksinasjonsprogrammer med høy oppslutning.
Men det betyr ikke at ett lands vaksineprogram uten videre kan kopieres av et annet. Sykdomsbildet, finansieringen av helsetjenesten, tilgjengeligheten og befolkningens tillit er forskjellige.
Den mest interessante lærdommen fra Norden er derfor kanskje ikke hvor mange vaksiner som står på listen. Den ligger i systemet rundt vaksinasjonen: enkel tilgang, gratis tilbud, oppfølging over tid og en helsetjeneste som møter nesten alle barn.
En vaksineliste er lett å sammenligne. Det er vanskeligere å sammenligne – og enda vanskeligere å kopiere – systemet som får den til å fungere.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
