Med denne metoden ble klasserommet rolig

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Uro i klasserommet stjeler tid fra undervisningen og kan gjøre det vanskeligere både å lære og å undervise.

Så, hva skjer dersom læreren i større grad retter oppmerksomheten mot det elevene gjør riktig? Det er en av ideene bak Good Behavior Game.

Et over 50 år gammelt klasseromsspill

Good Behavior Game (GBG) ble utviklet i USA på slutten av 1960-tallet. Grunnideen er enkel: Elevene følger noen få tydelige klasseregler og kan gjennom spillet oppnå en felles belønning i form av en gøyal aktivitet.

Reglene kan for eksempel være å sitte på plassen sin, rekke opp hånden og holde hender og føtter for seg selv. Følge regler kan altså være gøy når læreren arrangerer riktige betingelser for dette.

Bak spillet ligger et grunnleggende atferdsanalytisk prinsipp: Atferd påvirkes av det som skjer før og etter handlingen. Når forventningene er tydelige, elevene får tilbakemeldinger og det å følge reglene får positive konsekvenser, kan ønsket atferd bli mer sannsynlig. Spillet spilles gjerne i 10 minutter av gangen.

GBG har vært undersøkt internasjonalt i flere tiår, men norske studier har vært få. Vi har derfor undersøkt hvordan ulike varianter fungerer i norske klasserom.

Å «ta elevene i å gjøre noe bra»

En variant kalles Caught Being Good Game (CBGG). Her flyttes oppmerksomheten fra regelbrudd til regelfølging. Klassen deles gjerne inn i lag og lagene får poeng eller symboler når de følger reglene.

I en studie på 2., 4. og 5. trinn undersøkte vi både elevenes regelbrudd og lærernes kommunikasjon under og etter spill med CBGG. Regelbruddene ble drastisk redusert, og lærerne ga færre negative tilbakemeldinger.

Økningen i positive tilbakemeldinger var derimot liten. Dersom målet også er å endre lærerens kommunikasjonsform, ser vi et behov å arbeide mer direkte med dette.

En annen variant er Good Behavior Board Game, der hele klassen samarbeider som ett lag. Et spillbrett gjør fremgangen synlig, og når klassen når et avtalt mål, flyttes en spillebrikke nærmere en felles belønning. Belønningene er som regel lagt opp som artige leker som varer et minutts tid.

Opptil 95 prosent færre regelbrudd

I en nyere studie sammenlignet vi tre varianter av spillet. Alle reduserte regelbrudd, og i enkelte tilfeller var reduksjonen på opptil 95 prosent. Dette spillet bidrar altså til å etablere ro i klasserommene når læreren ønsker å legge opp til et slik arbeidsmiljø.

Det kan være gode nyheter for lærere. Det viktigste er kanskje ikke nøyaktig hvilken variant som velges, men at læreren etablerer tydelige regler, følger systematisk med på hvordan det går og gir forutsigbare konsekvenser når elevene lykkes.

Hele 80 prosent av elvene vi har spurt mente det var roligere i klassen når spillet ble brukt, og 60 prosent opplevde at de fikk gjort mer skolearbeid. 76 prosent foretrakk å arbeide når spillet var i bruk.

Hele 98 prosent ønsket å spille minst én gang om dagen, mens 73 prosent opplevde at det var lettere å følge klassereglene når de spilte. Vi opplever også at elevene liker spillet godt og gleder seg til å være med å spille.

Belønning er mer enn premier

Ordet «belønning» kan vekke skepsis. Skal barn virkelig belønnes for å rekke opp hånden eller sitte på plassen sin?

Belønningene i GBG trenger ikke være godteri eller materielle premier. Elevene kan få velge en aktivitet, få tid til noe de liker eller oppnå et privilegium. I våre studier fikk elevene også komme med forslag til hva de ønsket å arbeide mot. Slik elevmedvirkning kan gjøre spillet mer relevant og motiverende. Både spillet og belønningene kan tilpasses elvene og klassene som skal være med.

Mer tid til læring

De norske studiene viser at ulike varianter av Good Behavior Game kan redusere regelbrudd betydelig og bidra til mer arbeidsro. Samtidig må resultatene tolkes med forsiktighet. Studiene viser ikke om klasseromsspill alene gir bedre karakterer, forebygger skolefravær eller løser alle utfordringer knyttet til uro.

Det de først og fremst viser, er at elevenes atferd ganske enkelt kan endres når læringsmiljøet organiseres annerledes. I stedet for bare å spørre hva som er galt når en elev bryter reglene, kan vi spørre: Hva skjer i klasseromsmiljøet når vi legger opp til litt lek, litt konkurranse og betingelser som handler om å ta elvene i å gjøre noe bra?

Good Behavior Game gjør forventningene tydelige, synliggjør fremgang og gjør det attraktivt å lykkes sammen. Tiltaket krever systematikk og oppfølging, men grunnideen er enkel.

Dersom mindre undervisningstid går med til korrigering og konflikter, blir det mer tid til det klasserommet først og fremst er til for: undervisning, læring og fellesskap.

Nytt fra forskersonen:

Dagens lesekrise begynte ikke med smarttelefonen

Sild er supermat: Omega-11 viser bedre effekter enn omega-3