Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Spredningen av videoen av drapet på den amerikanske politiske aktivisten Charlie Kirk har igjen satt søkelyset på et voksende problem: voldelige videoer som sirkulerer i sosiale medier og treffer unge midt i hverdagen.

Hva gjør det egentlig med dem å møte slike sterke inntrykk? Og hvordan kan vi voksne forstå og støtte ungdommen i stedet for å reagere med frykt eller moralske pekefingre?

Jeg møter ofte forestillingen om at voldsvideoer på TikTok og andre plattformer automatisk skader ungdom eller gjør dem mer voldelige. Som ungdomsforsker har jeg et annet utgangspunkt.

Klarer å skille skjerm og virkelighet

Psykologer som møter ungdom som strever hardt, vil ofte advare og mene at voldsvideoer er skadelig da sterke inntrykk kan forverre traumer og psykiske vansker hos allerede sårbare unge. Ungdomsforskere er mer opptatte av mønstre i ungdomsgruppen som helhet.

Ut ifra forskningen har vi ikke grunnlag for å si at voldsvideoer generelt er skadelige eller at voldelige spill gjør ungdom mer voldelige. De aller fleste ungdom evner å skille mellom det de ser på skjermen og sine egne handlinger, selv om sterke inntrykk kan være tøft. En liten gruppe, særlig de som selv har opplevd vold, kan derimot reagere annerledes.

Ungdom i dag er den første digitale generasjonen som ikke har opplevd en verden uten internett, smarttelefoner og sosiale medier. De er kompetente til å håndtere et digitalt liv, og finner glede i både fritid og digitale fellesskap.

Ungdata-undersøkelsene viser at de fleste ungdom lever aktive og meningsfulle liv. De trives på skolen, har gode relasjoner til venner og foreldre. Samtidig står de i den klassiske ungdomsfasen der de søker identitet og tilhørighet.

Mengden som bekymrer

Ungdom jeg har snakket med, beskriver drapet på Charlie Kirk som ekkelt og trist. De viser empati med familien og reagerer sterkt på at noen kan bli drept for meningene sine.

Det som fascinerer meg, er hvordan ungdom selv tar tak i hendelsen. Mange søker informasjon, leser seg opp og setter seg inn i bakgrunnen. De viser en evne til å forstå at selv om vold eksisterer i verden, betyr det ikke nødvendigvis at den vil ramme dem selv eller deres nærmeste.

Det som derimot kan vekke bekymring, er mengden. Ikke bare mengden voldsvideoer, men også det ensidige innholdet, de samme stemmene og perspektivene, som fyller feeden til ungdom i sosiale medier.

Møt ungdom med dialog

Algoritmer og markedskrefter styrer hva unge eksponeres for i sosiale medier basert på hva de deler, liker og kommenterer. Resultatet er at ensidige, slagordpregede og klikkvennlige budskap dominerer, mens nyanser, motstemmer og refleksjon forsvinner ut av feeden.

Slike ekkokamre kan gjøre det krevende for ungdom som ikke har tilgang til andre arenaer for diskusjon og perspektiv. Løsningen er ikke nødvendigvis å forby eller begrense. Vi voksne, foreldre, lærere, trenere og andre, må heller møte ungdom med åpenhet og nysgjerrighet.

Selv om ungdom ofte har kloke refleksjoner, kan de trenge støtte til å sortere inntrykkene. Derfor blir samarbeidet mellom hjem, skole og fritid viktig. Spør hva de har sett, hvordan de opplevde det, og hva de tenker. Ta samtalen rundt middagsbordet, på vei til trening eller der det passer.

Noen ungdommer har behov for å snakke mye, andre svarer kort – men vi må fortsette å grave, fortsette å vise interesse.

Kilder:

• Astrid Camilla Wiig og Willy Aagre: Hvem er de unge? Tverrvitenskapelige perspektiver på ungdom. De unges arenaer. Ungdomskulturen. Samfunn, individ og gruppe. Kapitler i Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former (2024, 3.utgave). Fagbokforlaget. https://fagbokforlaget.no/produkt/9788245054347-ungdomskunnskap
• Folkehelseinstituttet: Peiling på ungdomshelse (PULS) https://www.fhi.no/ps/studier/puls-undersokelsen/om-puls-undersokelsen/
• Barn og medier-undersøkelsene: Medietilsynets undersøkelser om barn og unges mediebruk https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/
• Ungdata: Nasjonale Ungdata-rapporter https://www.ungdata.no/
• UNG 2025: Rapport og målgruppestudie om unge i Norge https://www.opinion.no/ung

Aktuelt fra forskersonen:

4 gode grunner til å slutte å scrolle

Skjermen kan også føre til god psykisk helse