Dagslys er folkehelse, ikke luksus for de som har råd til det

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen vil bygge raskere og flere boliger for å nå målet om 130 000 boliger i 2030. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har varslet at det skal lempes på kravene til dagslys i boliger for å få det til.

Når byene fortettes og bygningene står tettere, blir det vanskeligere å oppfylle dagens krav til dagslys. Ved å lempe på kravene, åpnes det for dypere boliger og tettere bebyggelse. Samtidig blir det dårligere tilgang til dagslys og utsyn over tid.

For å forstå konsekvensene av å endre dagslyskravene, må vi studere boligpolitikken i en større sammenheng. Hvordan vi bygger boliger, påvirker både folkehelse, bokvalitet og byutvikling. Historisk har forståelsen av lys og luft vært avgjørende i utviklingen av boligpolitikken.

Lys i modernismen

På slutten av 1800-tallet levde mange i mørke, trange og usunne boliger som over tid ga store helseutfordringer.

Nettopp derfor ble lys, luft og åpne byrom sentrale idealer i modernismens boligbygging. Dette bidro til et viktig skifte i boligutviklingen i mellomkrigstiden. Man forsto at hvordan vi bygger og utformer boliger, påvirker folkehelsen.

Økt bruk av elektrisk belysning har gjort det mulig å kompensere for manglende dagslys i stedet for å utforme arkitektur og byrom rundt dagslyset.

Ikke en byggteknisk øvelse

Vi oppholder oss innendørs omtrent 80 prosent av tiden. Samtidig vet vi at dagslys påvirker døgnrytme, søvn, psykisk helse, konsentrasjon og livskvalitet. Hvor mye dagslys som slipper inn i boligene våre, er derfor ikke bare et spørsmål om estetikk eller energikrav, men om helse, trivsel og livskvalitet.

Likevel reduseres dagslys ofte til en teknisk øvelse i plan- og byggesaker. De færreste forstår hvordan avstanden mellom bygninger, terreng, vegetasjon og vindusplassering faktisk påvirker både mengden og kvaliteten på lyset i en bolig. Enda færre vet hva «2 prosent dagslysfaktor» eller 300 lux faktisk betyr.

Likevel er disse tallene helt avgjørende for hvordan byen utvikles. Dermed blir dagslys noe som håndteres av spesialister, fremfor en kvalitet alle involverte i byutviklingen burde forstå og diskutere.

Dagslys og utsyn forsvinner

I dag står vi i en ny situasjon preget av fortetting, høye tomtepriser, effektiv arealutnyttelse og et stort behov for flere boliger. Mellomrommene mellom bygningene blir mindre, boligene dypere og utsynet dårligere. Samtidig risikerer vi at tilgang til dagslys og utsyn i økende grad blir et spørsmål om økonomi.

De som har råd til toppleiligheter, får lys, utsyn og store glassflater, ofte med behov for omfattende solavskjerming deler av året. Sorte screens preger stadig flere fasader og reduserer både innslipp av lys og utsyn fra boligen.

Samtidig bor stadig flere tett på bakkenivå, med store glassflater med gardiner trukket for. Det gjør vi for å skjerme privatlivet mot naboer og byliv rett utenfor vinduet. Resultatet er det samme: både dagslys og utsyn forsvinner.

Kan ikke erstattes

Dagslys en ressurs som verken kan eies eller selges. Kanskje er det nettopp derfor kunnskapen om dagslys fortsatt er overraskende begrenset.

Dagslyset i en bolig formes først og fremst av arkitekturen: avstanden mellom bygninger, bygningenes dybde, takhøyde, vindusplassering og forholdet mellom bygning og omgivelser. Tekniske løsninger kan kompensere for enkelte utfordringer, men de kan ikke erstatte godt dagslys skapt gjennom arkitektur og byform.

Økt kunnskap om hvordan dagslyset i en bolig påvirkes av en rekke faktorer, er særlig viktig i Norge, med store forskjeller i breddegrad, lange mørkeperioder og overskyet vær store deler av året. Løsninger som fungerer lenger sør i Europa, fungerer ikke nødvendigvis her.

Vi har studert dagslys i tre år

Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo bygger vi nå opp et fagmiljø for forskning på dagslys og boligkvalitet i samarbeid med forskere i Norden og Baltikum og ingeniører ved NMBU.

Som del av forskningsarbeidet har vi intervjuet arkitektkontorer som arbeider med både store og små boligprosjekter, og mer enn 360 studenter har undersøkt dagslyset i egne boliger. 

Gjennom tre år har vi studert hvordan ulike boliger i Oslo-området gir svært ulike dagslysforhold. Målet med forskningen er å forstå bedre sammenhengen mellom dagslyskvalitet, mengden dagslys og bokvalitet.

Flere boliger betyr ikke svekke krav til kvalitet

Behovet for flere boliger er reelt. Men løsningen trenger ikke være å svekke kvalitetskravene i nye boliger. Et bedre sted å begynne ville være å gjøre det enklere å bygge om eksisterende bygg: loftsutbygginger, mindre tilbygg, nye vinduer og andre tilpasninger for å muliggjøre bruksendring til bolig, uten at små tiltak drukner i kompliserte prosesser.

Vi kan bygge flere boliger og bygge raskere. Men det forutsetter at vi forstår bedre hvordan arkitektur, byform og dagslys påvirker bokvalitet og folkehelse i praksis.

Dagslys kan ikke reduseres til en teknisk detalj i en byggesak. Det er en grunnleggende del av hvordan vi former boligene, byene og livene våre.

Om forfatteren: Kathrine Næss leder den nyetablerte forskningsgruppen «Daylight and Structure» ved AHO.

Nytt fra forskersonen:

Romerne brukte planten til sex, medisin og mat – så forsvant den sporløst

Fra jura til vikingtid: Forskning på museums­samlinger endret vår tidsoppfatning