Slik kan vi redusere fall, brudd og benskjørhet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Osteoporose (benskjørhet) er en av våre store folkesykdommer. Om lag 1,4 millioner nordmenn har lav beintetthet (osteopeni), mens rundt 350 000 har osteoporose. Vi er i verdenstoppen i forekomst av brudd.

Det starter med et fall

FHI anslår at antallet hoftebrudd kan fordobles innen 2050 dersom dagens risiko holder seg. Selv i et optimistisk scenario forventes en økning på rundt 40 prosent. Det gjør spørsmålet om forebygging mer aktuelt enn noen gang.

Vi vet at de fleste hoftebrudd ikke starter med et svakt bein, men med et fall. Likevel handler mye av diskusjonen fortsatt om hva vi skal gjøre når sykdommen allerede er oppdaget og hvordan den skal behandles.

Det er selvsagt viktig å stille diagnosen tidlig, men god forebygging begynner ikke med en bentetthetsmåling og handler om mer enn diagnostikk. Den handler om å bygge et sterkere skjelett, bevare muskelstyrken og redusere risikoen for fall lenge før sykdommen utvikler seg.

Skjelettet blir ikke skjørt over natten, og muskelstyrken forsvinner ikke plutselig. Kroppen formes av valgene vi tar gjennom et liv.

Den varslede bølgen av benbrudd krever en bredere forståelse av hva god forebygging faktisk innebærer.

Sterkere fokus på livsstil

Ny forskning viser at eldre som trener styrke opprettholder fysisk funksjon på et nivå som er sammenlignbart med yngre voksne.

Store forskningsoppsummeringer viser at trening som kombinerer styrke og balanse kan redusere risikoen for fall med rundt 30 prosent og risikoen for brudd med 25-45 prosent. Likevel får denne kunnskapen liten plass i arbeidet med å forebygge osteoporose. Hvert hoftebrudd som kan forebygges, er en stor gevinst både for den enkelte og for samfunnet.

Hvorfor er forebygging fortsatt først og fremst et individuelt prosjekt, når vi vet hvilken betydning gode levevaner har for muskel- og skjeletthelsen?

Selv om de fleste vet at fysisk aktivitet er bra, er det få som følger helsemyndighetenes anbefaling om styrketrening to ganger i uken. Årsaken er at kunnskap alene sjelden er nok til å endre vaner. Skal vi lykkes med forebygging, må vi derfor gjøre det lettere å lykkes med varige livsstilsendringer.

Vi trenger både diagnostikk og forebygging

Vi må ikke vente til bruddet er et faktum, men investere mer i målrettet helseveiledning før sykdom oppstår.

Helseveiledningen bør innebære konkrete råd om styrketrening, ernæring og andre tiltak som styrker muskel- og skjeletthelsen, samt gi praktiske verktøy og støtte i prosessen med å etablere varige treningsvaner. Dette kan tilbys i kommunene, gjennom frisklivssentraler eller andre kvalifiserte fagmiljøer.

Når ett hoftebrudd hos en person over 70 år koster samfunnet i gjennomsnitt 750 000 kroner bare det første året, er det god samfunnsøkonomi å investere mer i tiltak som kan bidra til at bruddet aldri skjer.

Vi trenger ikke velge mellom diagnostikk og forebygging. Vi trenger begge deler. Men hvis vi fortsetter å investere mest når sykdommen allerede har oppstått, vil vi alltid ligge ett skritt bak. Skal vi redusere antallet hoftebrudd, må vi forebygge det første bruddet.

Nytt fra forskersonen:

Jeg gruer meg til å skrive masteroppgave

Jeg gruer meg til å være sensor