Produksjon av melk, kjøtt og egg er god beredskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tilgang på nok, næringsrik og sunn mat for hele befolkningen, også i ulike kriser, må være en selvsagt del av et bærekraftig matsystem.

Geopolitisk uro og klimaendringer gjør at klarere enn før for flere at dette ikke bare er fraser og et søkt argument for å opprettholde og styrke norsk matproduksjon, men kan være reelle problemstillinger vi kan måtte håndtere som samfunn i overskuelig framtid.

Det er derfor et viktig og gledelig signal når Nasjonalt råd for ernæring løfter matsikkerhet i en kronikk i Forskersonen 15. juni. Ikke minst er det gledelig fordi det i forarbeidene til de nye kostrådene (bærekraftsrapport 2) eksplisitt ble slått fast at matsikkerhet ikke var en del av bærekraftsbegrepet.

Matsikkerhetens tre pilarer

 Ifølge Nibio bygger et lands matsikkerhet på tre pilarer:

• Selvforsyningsgraden, altså i hvilken del av maten som konsumeres som er produsert i landet

• Ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Evnen til å opprettholde dyrket jord, genetisk materiale, kompetanse, infrastruktur og andre ressurser det er behov for i mat produksjonen.

• Sikker import av mat

Kostrådene støtter ikke opp om økt selvforsyning

Norge er blant de land i verden som har lavest selvforsyningsgrad og følgelig er mest avhengig av import. Et lite areal egnet for matproduksjon og en lav selvforsyningsgrad er de to svakeste leddene i vår matsikkerhet.

Stortinget har derfor vedtatt mål om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent. Mulighetene for å nå det målet hadde vært vesentlig større om andre tiltak i matsystemet, som kostrådene, trakk i samme retning. Det gjør de ikke i dag.

Produksjonsgrunnlaget må opprettholdes

Nasjonalt råd for ernæring framhever med rette erfaringene fra to verdenskriger som et viktig grunnlag for å forstå dagens matsikkerhetsutfordring. I begge kriger ble nasjonal matproduksjon avgjørende. Importen av mat, som var vesentlig i norsk matforsyning også før, sviktet i begge krigene, om enn av litt ulike grunner.

Begge krigene viste også at landbrukets produksjon raskt kan omstilles i kriser. Det samme kan befolkningens kosthold. Men uten en produksjon og et opprettholdt produksjonsgrunnlag i utgangspunktet, er det ikke noe å omstille fra.

Vi må tenke langsiktig

Matproduksjon er langsiktige prosesser. Er dyrkajord, husdyr, infrastruktur og kompetanse borte, tar det lang, lang tid å bygge dette opp igjen. Kriselagre er viktig beredskap, men i en langvarig krise er det evnen til å opprettholde og i beste fall øke matproduksjonen som er avgjørende.  

Melk, kjøtt og egg trengs også i krisetider

Det er altså avgjørende for matsikkerheten at vi i normalsituasjonen opprettholder et landbruk som bygger på de naturressursene vi har, også de klimatiske begrensningene landet vårt nødvendigvis har, og som produserer matvarer befolkningen etterspør og foretrekker i en normalsituasjon.

Derfor har husdyrproduksjonene og produktene fra disse, melk, kjøtt og egg en sentral plass både i dag og mulige framtidige kriser.

Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Organisasjonen driver forskning, utvikling, helsetjenester og kursvirksomhet rettet mot kjøtt- og eggbransjen. Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)

Nytt fra forskersonen:

CRISPR: Det er uhyre viktig å omfavne det medisinske potensialet vi er i besittelse av

Barn med autisme får ofte ikke støtten de trenger