Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge skal investere over 1700 milliarder kroner i forsvar de neste årene. Samtidig har vi svake systemer for hvordan man kan håndtere lobbyisme og korrupsjon mellom sivile og militære investeringer, og dessuten påfallende lite samfunnsvitenskapelig forskning på feltet. 

Nylig meldte Økokrim at det er «sannsynlighetsovervekt for at det foreligger alvorlige straffbare forhold knyttet til en stor offentlig anskaffelsesprosess». Kontrakten har en verdi på 30-40 millioner kroner, og gjelder sanitetsmateriell til Ukraina.» Forskerne må kunne forstå, analysere og kommentere denne utviklingen.

Kan ikke eller vil ikke?

Til tross for disse enorme investeringene finnes det knapt en etablert samfunnsvitenskapelig forskningsfront på forsvarsanskaffelser, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Jeg tror ikke dette utelukkende skyldes at mye av den eksisterende forskningen og kunnskapen ofte er gradert. Jeg tror det er fordi samfunnsforskerne inntil nylig har syntes at dette er veldig, veldig kjedelig.

Når forsvarsanskaffelser blir diskutert i norske akademiske tidsskrift, er det stort sett i form av innlegg fra nåværende og tidlige ledere i Forsvaret. Temaene spenner fra Forsvarets omstilling etter den kalde krigen til dagens utfordringer med å forbedre Forsvarets operative evner. 

Det er produsert mange mastergrader om forsvarsanskaffelser, men få fagfellevurderte. En substansiell internasjonal litteratur om forsvarsanskaffelser finnes ikke i sosiologien og dens undergrener, men heller ikke i jussen, kriminologien, statsvitenskapen, internasjonale relasjoner, sosialantropologien eller i samfunnsgeografi. 

Mens kritiske forsvarsstudier og militærsosiologi (for eksempel Critical Military Studies og Armed Forces & Society) er blomstrende akademiske felt (med mange forskningsbidrag som tar for seg norske forhold), har anskaffelser («procurement») i liten grad vært tematisert. 

Fokuset er istedenfor for eksempel rettet mot infrastruktur. Fredsforskningen og den kritiske sikkerhetsforskningen virker ut fra det som er publisert til nå, uinteressert i anskaffelser som sådan.

Problemet med den manglende forskningsfronten er at det er forskjell på å kritisere og å komme med velbegrunnet kritikk. Og velbegrunnet kritikk behøves. Her følger noen innspill.

Hva er så temaer forskerne kan ta tak i?

Anskaffelser er for det første en politisk prosess

Forsvarsanskaffelser handler ikke bare om penger og materiell, men om politiske prioriteringer, usikre markeder og uklare grenseoppganger mellom sivilt og militært. 

Dette betyr ikke bare at forsvarssektoren skal bruke mye penger, men også at man må forholde seg til en overgang fra tiår med kronisk underfinansiering til en – sett fra sivil side i alle fall – meget velfinansiert langtidsplan. Hvor mye går det an å planlegge seg frem til? 

Leverandørkjedene er ikke alltid stabile, og det er for tiden selgers marked. Spørsmålet er ikke bare hvor mye penger som kan brukes, men også hva slags formål som er militære og hva som er sivile, og hva som er investeringer og hva som er drift, og hvordan disse grenseoppgangene arter seg i praksis.

Fra forventede til problematiske forsinkelser: tidens nye betydning

Tid har gått fra å være en rammebetingelse til å bli et sentralt politisk og praktisk problem i forsvarsanskaffelser. Et svært interessant trekk ved pågående utvikling er hvor radikalt ideer og forventninger om tid og tidsbruk har endret seg de siste fire-fem årene. 

Mens man tidligere har akseptert at forsvarsanskaffelser tar lang tid, og sett forsinkelser som en forventet del av prosessen, har dette endret seg. Da forslag til langtidsplan ble lansert, varslet regjeringen også utsettelse av flere satsninger. Dette gjaldt forsinkelse av luftvern og forsinkelse av ferdigetablering av brigader.

Opposisjonen uttalte at den var uhyre skeptisk. En betydelig sosiologisk litteratur fokuserer på fart og akselerasjon og på tid som politisk og sosialt fenomen. Venting (og kjedsomhet) i militære kontekster er et godt belyst tema. Til sammenligning er tiden (i kontekst av forsvarsanskaffelser) både i form av hast og forsinkelse et uutforsket militærfaglig problem.

Gråsoner for investeringer og på kartet

Gråsonene mellom sivile og militære investeringer gjør forsvarsanskaffelser til et spørsmål om hvordan samfunn og infrastruktur henger sammen. Dette handler om tekniske spesifikasjoner og regulering, men også om forholdet mellom infrastruktur og den samarbeidsstrukturen som for eksempel kreves for at broer og småveier skal kunne brukes trygt fra både et militært og et sivilt perspektiv. Militære infrastrukturbehov gjelder i hele landet, men ikke overalt i hele landet, og varierer dessuten geografisk fra nord til sør og øst til vest. 

De ulike forsvarsdomenene (sjø, land, luft – og cyber) hviler på ulike forståelser av sivile og militære terreng, trusler og hva et effektivt forsvar av det spesifikke domenet faktisk består i. 

I sin tur påvirker Forsvarets strategiske og operasjonelle valg transportårer, landskap og mulighet for flyt av mennesker og varer. Her er det mye å undersøke.

Spinkel styringsinfrastruktur

Norge har en oppsiktsvekkende spinkel styringsinfrastruktur for å håndtere lobbyisme, korrupsjonsproblematikk og samrøre mellom politikere og industri. Dette vil skape utfordringer i tiden fremover. 

Det er behov for systematisk kunnskap om hvordan disse utfordringene oppdages, håndteres og løses. Samtidig trenger vi en bredere forskningsinnsats for å forstå hva forsvarsinvesteringer på denne skalaen betyr i praksis for det norske samfunnet. 

Innlegget er basert på kommentaren «Hvor er den kritiske sosiologiske forskningen på militær opprustning og forsvarsanskaffelser?» og er først publisert i Uniforum.

Kilder: 

• Critical Thinking on Peace (CRITPEACE) - Department of Criminology and Sociology of Law (IKRS)
• https://www.okokrim.no/to-personer-siktet-i-forbindelse-med-anskaffelse-av-forsvarsmateriell.6742559-549344.html
• https://www.tandfonline.com/journals/rcms20
• https://journals.sagepub.com/home/afs
• Is ReArm Europe what the bunkers were for Cold War Albania? War infrastructure, imagined threats, and the politics of preparedness
• https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/regjeringen-skroter-flere-prestisjesatsinger-i-ny-forsvarsplan-1.17814213
• Waiting for war - Soldiering, temporality and the gendered politics of boredom and joy in military spaces by Victoria M. Basham 

Nytt fra forskersonen:

Kan alvorlige justisfeil skje igjen?

Hva kjennetegner god vitenskap?