Kostråd om fett: Hvem bestemmer hvilken forskning som skal telle?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg skrev nylig en kronikk på forskersonen.no om at kritikk av kostrådene ofte avfeies for enkelt. Jacob Juel Christensens svar illustrerer poenget.

Han besvarer ikke spørsmålene som stilles. I stedet argumenterer han mot en posisjon jeg ikke har fremmet, nemlig at kostråd bør baseres på enkeltstudier og historiske anekdoter. Så svarer han på dette med at vi må systematisk vurdere forskningen. Han sier at det er summen av kunnskap som teller.

Kjernen i uenigheten

I en artikkel publisert i tidsskriftet Atherosclerosis i 2024 presenterte han nettopp kunnskapsoppsummeringen som ligger til grunn for kostrådet om fett.

Med seg på denne artikkelen hadde han flere medforfattere som var sentrale i arbeidet med de nyeste nordiske kostholdsrådene (NNR).

Artikkelen er strukturert rundt tre forskningsspørsmål:

(1)     Hvordan det «dårlige kolesterolet» (LDL) øker risikoen for hjertesykdom (ASCVD)

(2)     Hvordan fett i maten påvirker LDL.

(3)     Hvordan fett i maten påvirker LDL og dermed risikoen for hjertesykdom.

Christensen skriver om min kronikk at «Fremstillingen av kostrådene som basert på en enkel «fetthypotese» gir et misvisende bilde av situasjonen i dag.» Men, deres viktigste forskningsspørsmål, nummer 3, er jo det samme som det jeg beskrev som fetthypotese 2.0.

Forskningsspørsmålene 1 og 2 er kun delspørsmål. Ja, forhøyet LDL kan øke risikoen for hjertesykdom, og ja, kostholdet kan påvirke LDL. Men kjernen i uenigheten er svaret på forskningsspørsmål 3.

Det er betydelig faglig uenighet om hvor godt dette spørsmålet er besvart.

Studiedesignet som best kan besvare dette spørsmålet er gullstandarden i medisinsk forskning - det randomiserte kontrollerte forsøket (RCT).

Selektive beskrivelser

I artikkelen beskriver Christensen at det finnes mange slike studier, men at det kun er et fåtall som er gode nok metodisk. Disse studiene er oppsummert flere ganger, med ulike resultater avhengig av hvilke av studiene som inkluderes.

Christensen velger å legge stor vekt på en narrativ oppsummering fra American Heart Association (AHA). AHAs oppsummering presenteres som metodisk mest riktig.

AHA inkluderte fire nøkkelstudier i sin hovedanalyse, med konklusjon at «et lavere inntak av mettet fett, erstattet av flerumettet planteolje, gav en reduksjon i hjertesykdom på hele 30 prosent - tilsvarende effekten av behandling med statiner». De fire nøkkelstudiene beskrives uten svakheter, en av disse var Oslo-studien av Paul Leren fra 1966.

På samme måte som AHA beskriver sine nøkkelstudier uten svakheter, så beskriver Christensen AHAs oppsummering uten svakheter.

Andre oppsummeringer forteller andre historier

I arbeidet bak de nye amerikanske kostrådene ble relevansen av Oslo-studien grundig kritisert, blant annet fordi kontrollgruppen spiste mye margarin med transfett – et eksklusjonskriterium AHA selv faktisk hadde med, men av ukjent grunn ikke fulgte opp.

Nylig kom en ny oppsummering av disse studiene som konkluderte med at de med høy risiko for hjertesykdom kunne ha nytte av å redusere inntaket av mettet fett, men for vanlige friske folk med liten risiko hadde det liten betydning.

Oslo-studien ble gjennomført på pasienter som hadde overlevd hjerteinfarkt, altså personer med høy risiko for nytt infarkt. Kostrådene er beregnet på vanlige friske folk.

Hva skal med i fortellingen?

Artikkelen til Christensen er ikke en systematisk gjennomgang av all relevant litteratur, men en narrativ oversiktsartikkel. De legger hovedvekten på studier og oppsummeringer som støtter konklusjonen, mens motstridende oppsummeringer og studier i liten grad diskuteres.

Uenigheten handler ikke om hvorvidt forskning skal oppsummeres. Den handler om hvilke studier, hvilke endepunkter og hvilke motstridende funn som skal inngå i oppsummeringen.

Spørsmålet er ikke om vi skal summere – men om vi summerer hele regnestykket.

Nytt fra forskersonen:

Videoer med «oatzempic» lover vekttap – men virker det?

Hvorfor flater havørn-veksten ut etter 50 år med suksess?