Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Vi kommer nok ikke helt unna temaet Korona. Forekomsten av luftveisinfeksjoner, som også inkluderer Covid-19, er for øyeblikket på et lavt sommernivå. Men det øker litt tidligere enn årene før. Det har vært stigende antall tilfeller av Covid-19 i omtrent seks uker nå. Sannheten er også at de nåværende tallene muligens undervurderer den faktiske infeksjonssituasjonen.

Sesongeffekter og immunitet: Hvor bekymret bør vi være?

Bør vi være bekymret for den nåværende Korona-situasjonen - ja, er den til og med truende? Etter min mening, neppe. 

Det forventes at infeksjonsraten vil øke om høsten. Dette er sesongeffekter vi kjenner fra de fleste patogener , som forårsaker infeksjoner i luftveiene. I tillegg er viruset nå endemisk mer enn tre år etter at det først dukket opp. Begrepet endemisk viser til en stabil, konstant tilstedeværelse av en sykdom eller en patogen i en bestemt befolkning eller geografisk område over tid. Så det er en innfødt patogen som befolkningen har bygget opp immunitet mot, akkurat som mot andre sirkulerende virus som RSV eller influensa.

Generelt er befolkningens immunitet ganske bred og robust på grunn av vaksinasjoner, boostere og gjennomgåtte infeksjoner. De fleste mennesker i Norge bør være tilstrekkelig beskyttet mot et alvorlig sykdomsforløp av Covid-19. Derfor trenger de fleste av oss sannsynligvis ikke en vaksineoppfriskning om høsten.

Hver voksen bør imidlertid ha minst tre såkalte antigenkontakter. 

Et antigen er som en unik nøkkel som immunsystemet vårt kjenner igjen. Når denne «nøkkelen» passer med «låsen» i immunsystemet, starter kroppen arbeidet med å bekjempe inntrengeren, som kan være et virus. Tenk på antigener som identitetskortene til virus og bakterier; de forteller immunsystemet hvem som er venn og hvem som er fiende.

Anbefalingen om at voksne bør ha minst tre slike «nøkkel-møter» – to gjennom vaksiner og en gjennom naturlig infeksjon – er for å trene opp og styrke immunsystemet. Vaksiner gir en trygg og effektiv måte å gjøre dette på, mens en naturlig infeksjon kan gi en bredere, men mer uforutsigbar, beskyttelse.

De som oppfyller dette, har sannsynligvis tilstrekkelig beskyttelse og trenger ingen booster-vaksinasjon. Et unntak er mennesker over 60 år og de med tidligere sykdommer som har en høyere risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samt medisinsk personell som ofte er i kontakt med viruset og sårbare grupper.

Alle disse menneskene bør vaksineres igjen mot Korona om høsten - forutsatt at den siste vaksinasjonen eller infeksjonen var mer enn et år siden. For selv om beskyttelsen mot alvorlige sykdomsforløp er ganske robust, svekkes den over tid.

Den som er yngre og uten tidligere sykdommer kan vurdere å ta en vaksine hvis den siste infeksjonen var langvarig eller mer alvorlig enn forventet.Også foreldre som ønsker å vaksinere barna sine, kan gjøre dette - selv om det ikke er noen vaksinasjonsanbefaling fra FHI. Det er ingen feil beslutning; hvis du vil vaksinere barnet ditt, er vaksinasjonsrisikoen veldig lav.

Fremtidige vaksiner og nye varianter: en oppdatering på Covid-19 landskapet

Med en avtale for booster-vaksinasjon kan man imidlertid vente litt. Fra slutten av september vil det nemlig sannsynligvis være vaksiner tilgjengelig i Norge som er tilpasset en variant av Omicron som for tiden sirkulerer i Norge - nemlig XBB.1.5. 

Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA anbefalte for få dager siden å tillate denne tilpassede vaksinen fra Pfizer i Europa. Modernas vaksine bør også følge snart i denne prosessen.

Av de for tiden sirkulerende variantene inkluderer også Eris. Eris har en sterk likhet med XBB.1.5. Og som Pfizer-selskapet rapporterte, antyder de første musestudiene i det minste at de tilpassede vaksinene fungerer godt mot den.

Så langt, så bra - var det ikke for Pirola, en annen ny virusvariant som først ble oppdaget i Danmark i juli og som siden er påvist i Sveits, Sør-Afrika, Israel, USA og Storbritannia.

Pirola: en ny variant under observasjon og hva det betyr for fremtiden

Det spesielle med Pirola, også kjent som BA.2.86, er det store antallet endringer i dens genetiske kode, eller genom. Et genom er en slags instruksjonsbok som styrer hvordan et virus oppfører seg. I dette tilfellet har mer enn 30 endringer, kjent som mutasjoner, blitt identifisert. 

På grunn av dette har Verdens helseorganisasjon plassert varianten under spesiell observasjon, som er det første steget i en tredelt skala for å vurdere trusselnivået av nye virusvarianter.

Gitt det store antallet mutasjoner, er eksperter bekymret for at Pirola kan unngå immunforsvaret bedre enn tidligere varianter. Og hvis spikeproteinet har mange mutasjoner, er det mange mange av antistoffene man har på grunn av tidligere vaksinasjoner eller infeksjoner som ikke lenger passer helt.

Det er imidlertid fortsatt ikke nok data til å si sikkert om Pirola faktisk er mer smittsom eller enda farligere enn de varianter som for tiden sirkulerer. Det samme gjelder alvorlighetsgraden av sykdommen. Og om BA.2.86 i det hele tatt vil bli dominerende, er også fortsatt uklart.

Og selv om Pirola også skulle sirkulere i Norge i fremtiden, vil det viktigste være å observere nøyaktig og tilpasse tiltakene deretter - for eksempel vaksinasjonskampanjer, men også beskyttelsestiltak for spesielle risikogrupper. Det er ingen grunn til panikk. Men å ignorere Pirola ville være uansvarlig. Så vær oppmerksom på nye data og informasjon.

Vårt kollektive ansvar: hvorfor vi må være årvåkne selv i «stabile faser»

Generelt kan vi si at den totale epidemiske situasjonen fremdeles er godt under kontroll i Norge. Men vi bør fortsette å overvåke situasjonen nøye og vurdere ny kunnskap som kommer inn. Selv om pandemien virker å være i en «stabil fase», er virusets evne til å mutere, og potensialet for nye varianter, grunner til å være forsiktig og årvåken.

Det er med denne bevisstheten at vi bør nærme oss de kommende ukene og månedene. Hvis vi blir for sikre på oss selv, kan dette føre til at beskyttelsestiltakene svekkes, og dermed gir det plass for nye utbrudd og potensielt nye varianter. 

Vaksinasjoner, boostere, hygienetiltak og fornuftig sosial distansering er fortsatt de beste verktøyene vi har for å holde sykdommen i sjakk.

Til tross for alle forsikringer, er det viktig å ikke glemme de viktige lærdommene samfunnet har tilegnet seg de siste årene: Dersom man er forkjølet, bør man ikke dra til arbeid som en «helt», men heller ta ansvarlig avgjørelse om å bli hjemme.

 Og ja, det er fortsatt fornuftig å bære et munnbind hvis man må gå til butikken eller apoteket med en forkjølelse.

Alt dette er en manifestasjon av hensyn og solidaritet. Det er fullstendig irrelevant om det er influensa, korona, eller et annet patogen.

les også

Dette er grunnlaget for «ME-krigen»