Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kronikken «Økt areal gir ikke automatisk bedre dyrevelferd» løfter Annie Haavemoen i Animalia fram viktige sider ved god dyrevelferd: dyrenes helse, trygghet og mulighet til å utøve naturlig atferd. 

Vi i Dyrevernalliansen er helt enige i at dyrevelferd handler om flere forhold enn bare areal. Det er likevel ingen grunn til å vente med å gi slaktegrisen bedre plass.

Et stort skritt i riktig retning

Det er solid dokumentert at mer plass til slaktegris gir bedre dyrevelferd. Dette støttes både av norsk og internasjonal forskning. Mer plass reduserer aggresjon, gir mer logring (en positiv velferdsindikator), og gjør det lettere for grisen å skille hvileplassen fra gjødselområdet. 

Det legger også til rette for mer naturlig sosial atferd. Grisens grunnleggende behov er rett og slett ikke mulig å dekke innenfor dagens arealkrav på maksimalt én kvadratmeter per gris.

Det norske forskningsprosjektet Griseløftet dokumenterte at 50 prosent mer plass gir klar velferdsforbedring. Prosjektet var et samarbeid mellom blant annet NMBU, Nortura og Norsvin. En økning i areal på 50 prosent, til 1,5 kvadratmeter, gav målbart bedre velferd i form av f.eks. færre sår på ører, kropp og haler hos grisene.

Ikke enten-eller

Det er positivt å diskutere helhetlig dyrevelferd. Å samtidig forbedre bingedesign, gi mer rotemateriale og holde grisen i større grupper vil være et kinderegg. Men det er ikke nødvendig å vente på dette før vi gir grisen mer plass. 

Selv om verdien av økt areal også påvirkes av andre faktorer, er det soleklart at en 50 prosent økning vil ha positiv effekt uavhengig av andre forbedringer. 

Kostnad og vilje

Mer areal koster, noe som kanskje forklarer at næringen heller vil fokusere på andre ting. Beregninger fra NIBIO viser at det koster rundt 2,70 kroner ekstra per kilo svinekjøtt å gi grisen 50 prosent mer plass. Kostnaden er omtrent lik enten bonden bygger et tilbygg og produsere like mange gris, eller produserer færre gris på samme areal. 

Dersom alle slaktegrisfjøs i Norge skulle bygges på nytt med dagens trange standard, vil det koste 3,3 milliarder kroner. Med én milliard mer kan alle disse i stedet bygges med 50 prosent mer plass. Det er det verdt! 

Unødvendig å vente 

Et bredt flertall på Stortinget har gått inn for at forskriften om hold av svin skal endres med mål om økte arealkrav. Likevel er det fortsatt uklart hva som faktisk skjer i praksis. 

Det er ingen faglige grunner til at norske slaktegriser skal måtte vente på mer plass. Uten nok plass, er de fleste andre forbedringer nytteløse. Slaktegrisen må få minst 50 prosent mer plass! Først da kan vi snakke om et liv verdt å leve for grisen.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvorfor blir vi ikke enige om hva som er sunt og bærekraftig?

Hva er det som holder universet sammen?