Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I husdyrholdet er det også andre hensyn å ta i tillegg til de overnevnte – blant annet for å holde dyra friske.

I desember la regjeringa fram en stortingsmelding om dyrevelferd som legger opp til økte arealkrav for de fleste dyrearter. Bedre plass vil gi høy gevinst for et stort antall dyr, men det er også avgjørende for velferden hva dyrene tilbys på arealet de har til rådighet.

Betingelser for god dyrevelferd

Definisjonen av hva som er god dyrevelferd har endret seg over tid, og avhenger av utviklingen av dyrevelferd som fag og samfunnets syn på hva som er viktigst for dyrene. Noen grunnleggende forutsetninger må uansett være til stede. 

For å oppnå god velferd må dyrene være friske, ha mulighet til å utføre naturlig atferd og oppleve positive emosjoner. Sagt på en annen måte, dyrene trenger god fôring, god mental og fysisk helse og et godt levemiljø.

Et miljø som ikke tilpasses den enkelte dyreart kan resultere i lidelse, selv om helsa er god. Kjedsomhet og frustrasjon over å ikke få tilfredsstilt sine behov kan resultere i forstyrret atferd, økt nivå av stresshormoner og risiko for sjukdom.

Bedre velferd for flest dyr

Så hvordan gir vi dyrene et godt levemiljø? I den diskusjonen kan det se ut som store deler av husdyrnæringa skiller lag fra resten av samfunnet. Å slippe dyra ut i friluft er for mange forbrukere den soleklare løsningen for god velferd. Men ensidig fokus på ett parameter, vil med all sannsynlighet redusere kvaliteten av andre.

Årlig slaktes mer enn 1,5 millioner gris, 75 millioner kylling, 1,1 millioner sau/lam og 300 000 storfe i Norge. Regelverket krever at dyrene skal behandles godt, og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Nyere forskning om dyrs behov kan trekke linjene tilbake til de fem friheter:

• Frihet fra sult, tørst og feilernæring
• Frihet fra ubehag
• Frihet fra frykt og stress
• Frihet fra skade og sjukdom
• Frihet til å utøve normal atferd

Å åpne fjøsdøra for alle dyr er ikke løsningen for å imøtekomme disse behovene. Det er sjelden man oppnår «full pott» på alle parametere samtidig, og det er en risiko for negative effekter ved ensidig fokus på én enkelt dimensjon i dyrevelferd sfæren. 

Det er ingen tvil om at utedrift kan være positivt for dyrenes mulighet til å utøve naturlig atferd, men de utsettes samtidig for farer som rovdyrangrep, insektsplager, ulykker og smittsomme sjukdommer. 

Norske husdyr har en unikt god helse i internasjonal sammenheng. Den tjener både dyr og mennesker på å bevare. Vi har også et klima i Norge som byr på store utfordringer, særlig for speddyr som ikke har evne til å regulere egen kroppstemperatur før de når en viss alder. De fryser rett og slett fryser i hjel om de slippes ut vinterstid. Slaktekylling er å regne som speddyr nesten hele sin levetid.

For å komme flest mulig av norske husdyrs behov i møte, må dagens driftssystemer og fjøs innrettes slik at atferdsbehovene ivaretas. Dette kan ikke gå på bekostning av velferdsparametre som god helse og lav dødelighet.

Grunnleggende behov hos alle dyreslag

De aller fleste arter har særegne behov, såkalte artsspesifikke atferdsbehov. Disse ligger så sterkt nedarvet at om atferden forhindres, utvikler dyrene stressreaksjoner, redusert produksjon og i verste fall kronisk sjukdom.

For kua er det å kunne legge seg på en bekvem liggeplass et sterkt, grunnleggende behov. Undersøkelser viser at kyr som blir forhindret fra å legge seg, vil prioritere dette foran både å spise og sosialisere med artsfrender når hun får anledning til å legge seg igjen. 

Uansett lengde på beiteperioden, er det en kjensgjerning at storfe tilbringer brorparten av årets dager inne i fjøset. Da er det av stor betydning at de tilbys nok plass, et bekvemt sted å ligge og tilgang riktig fôr og reint drikkevann.

Sau og lam ser vi stort sett til fjells og på beiter. Men de fleste av de norske sauene som skal «føre slekta videre» må nødvendigvis oppstalles innendørs i vintermånedene. 

Sauen har også behov for nok plass til å bevege seg fritt i bingen, ligge komfortabelt og ivareta sine sosiale behov. Sauer har behov for en viss avstand til andre sauer, og skal ha mulighet til å trekke seg unna sosiale konflikter. 

Manglende mulighet til å oppfylle et slik grunnleggende behov medfører kamp om ressursene. Igjen er nok plass, god tilgang til ressurser som fôr og vann essensielt.

Grisens behov for et rikt levemiljø

Stridsspørsmål nummer en i den norske dyrevelferdsdebatten ser ut til å være areal og uteliv for gris. 

Grisen har et grunnleggende behov for å undersøke og rote. En frittgående gris vil bruke halvparten av tiden til å bevege seg og drive fôrsøk, vanligvis om morgenen og kvelden. 

Dagens purke er avlet fram for å produsere melk til store kull, og har et enormt energibehov. Stor appetitt er genetisk kodet i avlslinjene, og fôret vi tilbyr er svært energirikt og krever verken roting, leting, riving eller tygging. 

Selv om næringsbehovet er dekket, vil purka fortsatt ha et udekket behov får å utføre denne atferden. For å hindre frustrasjon og stereotypier bør grisen derfor ha tilgang til aktivitetsmateriale som er kan manipuleres, tygges og inneholde spiselige deler. 

Nok plass er selvsagt viktig, men en utredning av høyere arealkrav for gris må sees i sammenheng med utforming av binger, sammensetning av dyregrupper og bruk av nok og relevant rotemateriale som legger til rette for et rikere miljø.

En økning av arealene vil gi avtakende utbytte, det er ikke en lineær sammenheng mellom økt areal og bedre dyrevelferd.

Kunnskap om dyrenes atferd, fysiologiske behov, miljøkrav og helse er en viktig forutsetning for å sikre dyrenes velferd. Kunnskap er imidlertid ikke den eneste forutsetningen. Velferd handler også om holdninger og verdisyn, og om hvordan vi omsetter kunnskap til praktisk handling og løsninger.

Interessekonflikt: Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Organisasjonen driver forskning, utvikling, helsetjenester og kursvirksomhet rettet mot kjøtt- og eggbransjen. Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)

Aktuelt fra forskersonen:

Slik former graviditet kvinners hjertehelse

Slik skiller kvinnehjertet seg fra mannehjertet