Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Bondelaget er utålmodige med fornying av driftsapparatet til storfe og omlegging til løsdrift, som vil gi bedre dyrevelferd. Nye fjøs er kostbart, og alle som har kjøpt hus eller leilighet vet at man ikke kan kjøpe noe man ikke har råd til å betale. For å lykkes med omlegging trenger landbruket investeringsmidler og driftsøkonomi i produksjonen som kan bære den økonomiske belastningen av store investering i nye fjøs. 

• Les også: Båskua sviktes igjen, Bondelaget har sovet i timen

Store investeringskostnader

Nibio (Norsk institutt for bioøkonom, red.anm) beregnet i 2021 (ikke justert for inflasjon og prisvekst) at investeringsbehovet for omlegging var 18-23 milliarder kroner. Et nytt løsdriftsfjøs kostet i 2021 mellom 202 000 og 368 000 kroner å bygge – per kuplass. Høyest er kostnaden per plass for mindre fjøs. 

Mange av båsfjøsene som fortsatt er i drift, er i besetninger på 15-25 kyr. Det er godt under gjennomsnittsstørrelsen i norsk landbruk, som ifølge Kukontrollen ligger på 31 kyr. Fordi løsdrift er så viktig for dyrevelferden fikk vi i fjor gjennomslag i jordbruksforhandlingene med Staten om å øke investeringstilskuddet. En bonde kan nå få opptil 50 prosent i støtte, med tak på 5 millioner ved nybygging av løsdriftsfjøs.

Kravene til beiting og mosjon i regelverket er minimumskrav. For en bonde som driver med storfe i et eldre båsfjøs, vil beite(r) med gjerder og infrastruktur for kutrafikk være på plass, og det ligger godt til rette for beiting. Dyr på beite tar opp mye av fôret sitt der. Det er derfor vanlig å ha dyra på beite så lenge det er gode forhold, i gode vær-år langt utover minimumskravene i regelverket, fordi det er trivelig og lønnsomt.

Legger til rette for god dyrevelferd

De som lagde regelverket hadde god kunnskap om landets lokale utfordringer, og la inn en mulighet for å redusere 16 ukers beite til 12 ukers beite der naturgitte forhold ikke ligger til rette for 16 uker. Hvis man ikke kjenner til ulike landsdelers og områders klima, nedbørsmengde, vekstsesong, jordsmonn og tråkkfasthet i vekstlaget for ulikt jordsmonn, kan det fremstå tilforlatelig at storfe vil ha høy velferd på beite i 16 uker i hele landet. Det er feil, og drenering vil ikke løse utfordringene. 

Voksne storfe er tunge dyr. Når en får lengre perioder med regn og det blir for vått, vil dyra tråkke gjennom vekstlaget gresset danner i bakken selv om grøftetilstanden er aldri så god. Da blir det gjørmete, og beitene blir tråkket i stykker. Den dype gjørma er utrivelig for dyra og beitet blir ødelagt for neste sesong.

Bondelaget har bedt om en presisering av hvilke områder det blir krav om minst 12 ukers beiting, og hvor de skal beite i minst 16 uker. Hensikten er å sikre at dyra får god velferd på beite i tiden de er ute slik at ikke gode intensjoner for dyra får utilsiktet negativ effekt på dyrevelferden på grunn av manglende kunnskap eller bevisst tåkelegging fra pressgrupper som ønsker å redusere omfanget av norsk husdryproduksjon. 

Ettersom staten allerede har delt landet inn i soner for beitetilskudd på bakgrunn av hvor man kan forvente at det er mulig å beite i minst 12 og 16 uker, har Bondelaget bedt om en avklaring på om de samme vurderingene legges til grunn for utvidet beitetid for storfe i båsfjøs.

Trenger fortgang i omlegging til løsdrift

Bondelaget er svært opptatt av at beslutningstakere er klar over omfanget av store kostnader og konsekvenser av gode intensjoner for dyrevelferden. Vi vil ha god dyrevelferd for alle dyr! Vi vil samtidig bidra til matsikkerhet gjennom nasjonal matproduksjon og god ressursutnyttelse av den norske matjorda. Beslutningstakere må ha kunnskap om omfang av kostnader og praktiske konsekvenser av tiltak for dyra. 

Bondelaget vil ha løsdrift og er enig i at båsfjøs er en utdatert driftsform. Skal man lykkes med utvikling i dyrevelferd må samfunnet også ha en plan for hvordan vi skal finansiere tiltakene. Ellers skjer det som nå skjer med omlegging til løsdrift, det går altfor langsomt.

LES OGSÅ

Drikker du melk etter «best før»- dato?

Vil du spise denne bananen om den er sunn?