Det er minst én ting alle er enige om i debatten om melkefettet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kostråd om fett, og særlig mettet fett, har gjennom mange år tidvis fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

les også:

Hvor farlig er fettet? Kritikk av kostrådene avfeies for enkelt

I 2014 publiserte TIME Magazine en utgave med tittelen «Eat Butter» på forsiden, til tross for at de fleste helsemyndigheter verden over anbefalte å holde inntaket av mettet fett nede, på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdom. Den populærvitenskapelige artikkelen trakk frem studier som viste en nøytral eller positiv effekt på hjerte- og karhelse når det mettede fettet kom fra meieriprodukter.

Forskningen utfordret synet på mettet fett som entydig skadelig, og ble viet mye oppmerksomhet i media i årene som fulgte.

Dette bidro blant annet til at Nasjonalt råd for ernæring utga rapporten «Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget», i 2017. Rapporten konkluderte med at kostrådene om fett fra 2011 ikke var svekket.

Hva er man uenige om?

I de Nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) publisert i 2023, har ny forskning på fett blitt systematisk gjennomgått atter igjen. Og kostrådene står seg: det anbefales at vi får i oss maks 10 energiprosent med mettet fett, og det er derfor anbefalt at vi velger meieriprodukter med mindre fett, ettersom dette er en våre største kilder til mettet fett i det norske kostholdet.

Dette er det flere som er uenige i, og som mener at kunnskapsgrunnlaget er for tynt til å trekke konklusjonen om at man bør velge meieriprodukter med mindre fett.

Det er viktig å ha faglige diskusjoner, men det er samtidig også en fare for at forbrukere blir forvirret. Da er det viktig å understreke at kostrådene er vår beste rettesnor, og at det er veldig mye i de norske kostrådene som kostholdseksperter enes om.

Hva er man enige om?

For det første: Når det gjelder melk og meieriprodukter er det udiskutabelt at disse produktene inngår i et sunt kosthold, og er svært viktige kilder til både kalsium og jod. Det kan være vanskelig å få i seg nok av disse mineralene dersom man ekskluderer meieriprodukter fra kostholdet.

For det andre synes mange å være enige i at det skjer interessant forskning på melk og meieriprodukter. Særlig er det interessant å se at til tross for at mange meieriprodukter inneholder et relativt høyt innhold av mettet fett, så får det en annen effekt på hjerte- og karhelse enn det man kunne forvente basert på fettmengden – en nøytral eller til og med beskyttende effekt.

Det er særlig de syrnede meieriproduktene som peker seg ut. Det er vist flere positive helseeffekter av syrnede meieriprodukter, slik som redusert risiko for diabetes type 2. Det er for tidlig å si hva dette skyldes, men bevisene er såpass overbevisende at i kostrådenes praktiske informasjon står det at:  

« I et variert og sunt kosthold er det rom for fete varianter av syrnede meieriprodukter som ost og yoghurt av og til, dersom man begrenser inntaket av annen mat med mye mettet fett».

Det tredje fagfolk nok kan enes om, er at et sunt og variert kosthold der man spiser passe mye av det meste, er riktig og viktig. Og – at man spiser med glede, slik det står i det aller første punktet i kostrådene.

Rådene er ikke tilfeldige

Det å sette spørsmål til forskning og råd, er viktig. Det er imidlertid også viktig å løfte det man er enige om. Det er ikke tilfeldig at de fleste land i verden som har kostråd inkluderer melk og meieriprodukter i rådene. Det er heller ikke tilfeldig at mange av de landene som spesifiserer fettinnhold i meieriproduktene, velger de magre.

Det er imidlertid rom for fetere varianter av meieriproduktene i et variert kosthold, dersom man har få andre kilder til mettet fett og ellers følger kostrådene. Hvor stort dette rommet er, er individuelt, og om det kommer tydeligere anbefalinger på dette i fremtiden, vil tiden og forskningen vise.

Om forfatteren: Thea Myklebust-Hansen er seniorrrådgiver i Melk.no. Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) har som oppgave å bidra til å fremme forbruket av norsk melk og norske meieriprodukter på vegne av den norske melkebonden.

Nytt fra forskersonen:

En svak analyse av Norges vinner­sjanser i fotball-VM

Fotball-VM: Vi har vært ekstremt uheldige. Er oppgaven umulig?