Tirsdag, 11. mars 2014:

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ukjent person til Epstein: «Thank you for a fun night… Your littlest girl was a little naughty.» Jeffrey Epstein: «Great»

Med konteksten vi kjenner er disse epostene bekmørke, i likhet med så mange av de filene som foreløpig er sluppet. Epstein var dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, og flere kvinner har fortalt at de ble rekruttert og misbrukt som tenåringer. 

Hvem var «the littlest girl»? Hva skjedde med henne etterpå? Hvilke konsekvenser lever hun med etter denne kvelden i mars 2014 og etter andre kvelder?

I kjølvannet av avsløringene om omfattende kontakt mellom Epstein og en rekke mektige personer – også i Norge – rettes oppmerksomheten naturlig mot nettverk, ansvar, mulig korrupsjon og medvirkning. Det er nødvendig, og den siste uken har vært preget av et ganske kaotisk informasjonsbilde. Samtidig er det avgjørende at vi ikke mister av syne dem saken i utgangspunktet handlet om: ofrene.

Konsekvenser av overgrep og menneskehandel

Seksuelle overgrep og menneskehandel setter ofte dype spor, også lenge etter at overgrepene har opphørt. Det er ingen fasit eller noen «riktig» måte å reagere på, samtidig er det noen trekk som kan være vanlige, i varierende grad. 

Mange lever med et nervesystem i konstant beredskap. De reagerer som om faren fortsatt er til stede, selv når de er helt trygge. De kan ha søvnvansker, indre uro, kroppslig uro, konsentrasjonsproblemer, angst, vansker i nære relasjoner og aktivering. 

I praksis kan dette bety at kroppen sjelden finner hvile. Mange kjenner seg anspente eller på vakt mesteparten av tiden, med hjertebank og rastløshet. De kan reagere lett på lyder, berøring eller situasjoner som minner om det de har opplevd.

Det kan også bli vanskelig å regulere følelser: De kan komme brått og intenst, eller oppleves som nummenhet og frakobling. Hukommelse og tidsopplevelse kan bli påvirket. Sterke opplevelser lagres ofte i hukommelsen som fragmenterte bruddstykker, uten klar rekkefølge, eller de kan være helt utilgjengelige i lange perioder. Dette er kjente konsekvenser av traumatiske hendelser som overgrep.

Tillit til andre mennesker blir ofte alvorlig skadet hos de som opplever å bli utnyttet, kanskje av noen de stolte på og så opp til. Mange strever med skam og selvbebreidelse, og tenker at de burde ha forstått eller gjort noe, selv når de objektivt sett var barn eller unge uten reell valgfrihet.

Når «alle visste», men ingen grep inn

Flere av Epsteins ofre har i intervjuer fortalt om opplevelsen av å bli misbrukt i full offentlighet. Dette kan bidra til å øke skam, og ødelegge tilliten til at andre mennesker er til å stole på. Det var mange ansatte og gjester i husene til Epstein som så hva som skjedde, uten å gripe inn. Ofrene har også fortalt at det hang bilder av unge, halvnakne jenter som alle kunne se. Likevel skjedde ingenting.

les også:

Epstein-filene: Jagland og Mette-Marit i Folkedomstolen

For ofre kan dette forsterke den skadelige effekten av overgrepene. Når det ser ut som mange vet, men ingen handler, formidles et taust, men kraftfullt budskap: Du er ikke verdt å beskytte. Det du utsettes for er ikke skadelig, det er ikke viktig nok, du er ikke viktig nok. 

Derfor er det også helt avgjørende at de som har vært involvert med Epstein nå forteller sannheten om hva de visste, hva de så, hva de trodde og hvilke valg de gjorde. Det sitter overgrepsutsatte i Norge som også fortjener ærlige svar på dette.

Denne typen svik fra omgivelsene kan forsterke traumereaksjoner og føre til dyp mistillit til institusjoner, rettssystem og voksne autoriteter. Det kan også bidra til at ofre tier i årevis. Hvorfor si ifra, hvis erfaringen din er at ingen vil høre – eller at det å snakke bare gjør alt verre?

Troverdighetskampen

Et paradoks i overgrepssaker er at nettopp vanlige reaksjoner etter traumatiske hendelser kan brukes til å undergrave ofrenes troverdighet. Vansker med å huske detaljer, lage en sammenhengende tidslinje eller forklare hvorfor en ikke sa ifra tidligere, tolkes som inkonsistens eller løgn.

Virginia Giuffre sto fram i 2011, blant annet med det famøse bildet av seg selv sammen med daværende prins Andrew. I årene som fulgte ble hennes troverdighet systematisk angrepet. Unøyaktigheter og feil tidsangivelser på hendelser ble brukt til å så tvil om hele historien hennes. 

Dette er et mønster vi også kjenner fra andre overgrepssaker. Det kan være nesten uoverkommelig å prøve å pusle sammen historien sin av fragmenterte bilder fra en barndom med overveldende og skremmende hendelser, som er så vonde at detaljene er vanskelig i det hele tatt å tenke på.

Troverdighet kan ikke sees i et vakuum, men må også forstås i en maktkontekst. Når den ene parten har penger, status og et globalt nettverk som mangler sidestykke, og den andre står alene og med store konsekvenser er kampen i utgangspunktet dypt asymmetrisk.

Å huske ofrene i Epstein-saken handler ikke bare om empati og anstendighet, men om kunnskap og forebygging. Om å forstå hvordan overgrep virker, hvordan stillhet skapes, og hvordan tvil brukes som våpen. Kanskje kan det bidra til å øke kompetansen og evnen til å se og handle.

Aktuelt fra forskersonen:

En av tre mener man må være født i Norge for å være norsk

Å «følge med» på innvandrere kan virke mot sin hensikt