Maltodekstrin: Et føre-var-prinsipp blir ikke riktig

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Følgende innlegg er det tredje i en utveskling mellom lege Ørjan Sagvolden Olsen og kjemiker Alexander H. Sandtorv, initiert av Olsen. I det første innlegget retter Olsen en kritikk mot Sandtorv for sine advarsler mot stoffet maltodekstrin, som finnes i mange typer mat. Hovedbekymringen fra sistnevnte med flere har vært at at maltodekstrin forverrer tarmhelsen. Olsen fremmer at risikoen er utilstrekkelig dokumentert. Sandtorv argumenterer i sitt tilsvar for et føre-var-prinsipp for maltodekstrin.     

I sitt tilsvar fokuserer Alexander Sandtorv på nødvendigheten av maltodekstrin i matvarer og argumenterer for en føre-var-holdning. Disse standpunktene må belyses nærmere.

Føre-var-prinsipp 

Man kan helt sikkert stille spørsmål om man trenger maltodekstrin i mat, men det er ikke det samme som å dokumentere helserisiko. Nå anerkjenner Sandtorv at forskningen som foreligger ikke er god nok til å vurdere dette, men mener allikevel at et føre var-prinsipp er det mest fornuftige. Dette blir ikke riktig. 

Et føre-var-prinsipp bør kreve en rimelig grunn til bekymring for alvorlig skade. Mattilsynet, EFSA og FDA har allerede vurdert maltodekstrin som trygt basert på tilgjengelig dokumentasjon. Det å overprøve dette fremstår derfor mer spekulativt enn vitenskapelig fundert.

Hva kommer i stedet?

Sandtorv etterspør også om «produktet er helsebringende», men dette blir lite relevant. Mange ingredienser i mat brukes for smak og konsistens og ikke fordi de nødvendigvis er helsebringende

Det Sandtorv derimot ikke nyanserer, er hva som kommer i stedet hvis matvareprodusentene skal fase ut maltodekstrin. Man risikerer da produkter med økt innhold av mettet fett eller mer sukker, noe man ikke bør tilstrebe ernæringsmessig.

Et ansvar overfor følgerne

Sandtorv skriver at hans innlegg ikke handlet om sårbare grupper. Allikevel bør vitenskapsformidlere med mange følgere i sosiale medier reflektere over hvordan en slik tekst kan bli oppfattet. 

Når ingredienser blir omtalt som problematiske kan det bidra til unødig frykt. Når evidensgrunnlaget i tillegg er svakt, bør man være enda mer varsom.

Nytt fra forskersonen:

Utbruddet av Hantaviruset på «Hondius» minner oss om hvor sårbare vi er

Norge trenger et veikart for å fase ut dyreforsøk